§ 6-3. Forliksklagen: hva den må inneholde

Forliksklagen er dokumentet som setter en sak i gang i forliksrådet. Den kan leveres skriftlig eller muntlig, etter reglene i kapittel 12.

Klagen må nevne hvilket forliksråd den gjelder, og hvem partene er med navn og adresse. Har noen en stedfortreder (en som opptrer i partens sted) eller en prosessfullmektig (person som fører saken på partens vegne), skal også dette med. Klagen må også angi kravet og ha en presis påstand, altså den dommen klageren vil ha. Den må dessuten gi en konsentrert framstilling av hendelsene kravet springer direkte ut av. Dokumentkopier som kravet bygger på, bør legges ved.

Krever klageren erstatning for inkassokostnader, må betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10 vedlegges. Ifølge inkassoloven § 10 skal en slik oppfordring gi skyldneren minst 14 dagers frist til å betale eller komme med innvendinger, og blant annet vise kravets størrelse.

Saker som kommer til forliksrådet fordi noen har innvendinger mot en utleggsbegjæring, følger tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7. Da regnes utleggsbegjæringen som forliksklage. Den paragrafen gjelder når saksøkte har reist innvendinger i tide og saksøkeren har bedt om forliksrådsbehandling.

Kan ikke forliksrådet behandle saken, avvises klagen. Er feilen noe som kan rettes, skal klageren først få mulighet til å rette den etter § 16-5, der det settes frist og gis veiledning. Er klagen sendt til feil forliksråd, henvises saken videre etter § 4-7.

Klagen er første skritt i et forløp: motparten får den forkynt og skal svare med tilsvar (§ 6-4), deretter kalles partene inn til møte (§ 6-5), der møteplikten i § 6-6 gjelder. Hvilke saker som kan bringes inn, står i § 6-2.

Eksempel: en klager leverer klagen muntlig og oppgir kravet og påstanden. Forliksrådet mener klagen mangler en beskrivelse av de faktiske forholdene, og gir klageren anledning til å rette feilen før noe avvises.