§ 16-11. Rettsmidler mot avvisning og fraværsdom

Paragrafen sier hvordan man kan gripe inn mot en avvisning på grunn av fravær (§ 16-9) eller en fraværsdom (§ 16-10). Hovedveien er å be om oppfriskning, altså å få rettet opp en forsømmelse slik at saken kan fortsette. Det er ikke vanlig anke som er første steg, men en begjæring til retten om oppfriskning.

Har retten samtidig sagt nei til en begjæring om oppfriskning, er det ikke nødvendig å begjære på nytt. Da kan avgjørelsen i stedet ankes med påstand om oppfriskning etter § 16-12. Anken behandles etter reglene for anke over kjennelser.

Avgjørelsen om sakskostnader (hvem som skal dekke utgiftene til saken) kan ankes særskilt etter § 20-9 tredje ledd. Den bestemmelsen sier at kostnadsavgjørelsen kan ankes for seg etter reglene for anke over kjennelser, hvis ankedomstolen ikke overprøver den i den anken som allerede foreligger. Ankedomstolen kan bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, og bevisvurderingen så langt den bare gjelder kostnadene. Er saken tilstrekkelig opplyst, kan den selv treffe ny avgjørelse om kostnadene.

Eksempel: En saksøkt får fraværsdom mot seg og har samtidig bedt om oppfriskning, men retten sier nei. Saksøkte kan da anke avgjørelsen og kreve oppfriskning i ankebehandlingen, i stedet for å starte med en ny begjæring.

Sammenhengen er slik. § 16-7 og § 16-8 sier hva som regnes som fravær. § 16-12 gir vilkårene for oppfriskning, § 16-13 fristen, og § 16-14 sier hvordan en begjæring behandles. § 16-15 gjelder virkningen av stansing, en annen måte en sak kan stå stille på.