§ 14-5. Når allmennhetens innsynsrett inntrer
- Innsyn kan kreves etter hvert som dokumentene kommer inn til retten.
- Bevis kan ikke kreves sett før de er påberopt.
- Ved skriftlig behandling inntrer innsyn først når saken er avgjort i instansen.
- Retten kan utsette innsynsspørsmålet, men ikke etter at beviset er ført i åpent rettsmøte.
§ 14-5. Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett
Paragrafen sier når allmennhetens innsynsrett begynner å gjelde. Hovedregelen er at innsyn kan kreves etter hvert som dokumentene kommer inn til retten. For bevis er det en begrensning: Innsyn kan ikke kreves før beviset er påberopt (lagt fram og støttet seg på) slik § 14-2 annet ledd bokstav c beskriver, altså under muntlige forhandlinger eller i visse innlegg.
Saker som behandles fullt ut skriftlig er et unntak. Der kan ingen av dokumentene kreves sett før saken er avgjort i instansen, altså i den domstolen som behandler saken.
Andre ledd gjelder når en part har krevd unntak fra innsyn, for eksempel for et bevis. Retten kan da utsette avgjørelsen av innsynsspørsmålet, men ikke lenger enn til den avsier dommen eller kjennelsen som avgjør saken. I tvilstilfeller bør retten normalt vente til de muntlige forhandlingene. Er beviset allerede ført i åpent rettsmøte, kan retten ikke lenger utsette avgjørelsen.
Paragrafen bygger på § 14-2, som sier hvilke dokumenter allmennheten har rett til å se. Unntakene fra innsynsretten står i § 14-3 for rettsbøker og avgjørelser og i § 14-4 for andre saksdokumenter. Saksbehandlingen ved tvist om innsyn er regulert i § 14-6, og § 14-7 lar Kongen gi forskrift om gjennomføringen. Kapitlet videre, § 15-1 om flere krav, handler om noe helt annet.
Eksempel: En part legger fram et dokument som bevis i en sak med muntlig hovedforhandling og krever det unntatt fra innsyn. Retten kan la spørsmålet ligge til den muntlige forhandlingen. Er dokumentet først ført som bevis i åpent rettsmøte, kan retten ikke lenger utsette avgjørelsen.