§ 31-1. Gjenåpning: virkeområde og hvilken domstol som behandler begjæringen

Kapittel 31 handler om gjenåpning, altså ny behandling av saker som allerede er rettskraftig avgjort. Denne paragrafen sier hvor begjæringen skal sendes. Svaret avhenger av hvem som traff den opprinnelige avgjørelsen. Er det forliksrådet, går begjæringen til tingretten. Er det tingretten eller lagmannsretten, går den til en annen domstol på samme nivå med nabokrets. Er det Høyesterett, går den til Høyesterett selv, og ankeutvalget avgjør den.

I praksis betyr det at en part som vil ha en tingrettsdom gjenåpnet, ikke skal henvende seg til den tingretten som dømte. Begjæringen skal til en sideordnet tingrett i en tilgrensende rettskrets. Eksempel: en part mener at en dom fra lagmannsretten hviler på feil. Begjæringen behandles da ikke av samme lagmannsrett, men av en lagmannsrett i nabokretsen. Høyesterett er den eneste som vurderer sine egne avgjørelser.

Paragrafen gir bare rammen for hvem som behandler begjæringen. Hva som kan gjenåpnes, står i § 31-2: rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav, mens midlertidige avgjørelser ikke kan gjenåpnes. Grunnene for gjenåpning er delt i to. Etter § 31-3 kan feil ved rettergangen gi grunnlag, for eksempel at en dommer deltok som ikke kunne gjøre tjeneste, eller at en part ikke møtte fordi vedkommende ikke var lovlig innkalt. Etter § 31-4 kan feil ved selve avgjørelsen gi grunnlag, for eksempel at nye faktiske opplysninger høyst sannsynlig ville gitt et annet resultat. Paragraf § 31-5 setter alminnelige begrensninger: en grunn som allerede er forkastet under sakens behandling, kan ikke brukes. Selve begjæringen er regulert i § 31-7. Kapitlet før gjenåpning avsluttes med regler om Høyesterett og om opphevelse av avgjørelser (§§ 30-12 til 30-15), og § 4-1 om saklig domsmyndighet viser til denne paragrafen.