§ 22-9. Bevisfritak ved fare for straff eller belastning
- Part eller vitne kan nekte å legge fram bevis som kan medføre straff for dem selv eller nærstående.
- Retten kan pålegge forklaring etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning og følgene.
- Retten kan frita ved fare for stort tap av omdømme eller annen alvorlig belastning.
- Fritak kan også gis når beviset berører forlovede eller fosterfamilie.
§ 22-9. Bevisfritak for belastende personopplysninger
- vedkommende selv,
- slektning nevnt i § 22-8 første ledd og dennes ektefelle eller samboer,
- nåværende og tidligere ektefelle eller samboer og dennes slektninger i rett opp- og nedstigende linje samt søsken, eller
- person som er gift eller samboer med noen som er omfattet av bokstav c.
Paragrafen gir en part eller et vitne rett til å nekte å legge fram bevis som kan føre til straff. Vernet gjelder både personen selv og en krets av nærstående. Kretsen omfatter slektningene som er nevnt i § 22-8 første ledd og deres ektefelle eller samboer, partens nåværende og tidligere ektefelle eller samboer med deres nærmeste slektninger og søsken, og videre ektefeller og samboere til noen i denne kretsen.
Andre ledd gir retten mulighet til å pålegge forklaring likevel. Retten veier tre ting: sakens art, hvor viktig forklaringen er for å opplyse saken, og hvilke følger det får for parten eller vitnet å forklare seg. Er det rimelig etter en samlet vurdering, kan retten kreve forklaring, selv om vernet i første ledd i utgangspunktet ville gitt rett til å nekte.
Tredje ledd handler om noe annet enn straff. Retten kan frita for å gi tilgang til bevis hvis det er risiko for at parten eller vitnet mister mye av sitt omdømme, eller rammes hardt på andre måter. Det samme gjelder om fare rammer noen av deres nærmeste. Retten vurderer da sakens art, forklaringens betydning og forholdene ellers, og fritar hvis det ville være urimelig å kreve at beviset gis. Fjerde ledd lar retten frita også når beviset berører forlovede eller noen i fosterfamilie.
Bestemmelsen bygger på § 22-8, som gir de nærmeste rett til å nekte å legge fram bevis om det parten har fortalt dem. Til forskjell fra § 22-8 handler § 22-9 om opplysninger som belaster personen eller de nærmeste. Beslektede fritak finnes for forretningshemmeligheter i § 22-10 og for kildevern i § 22-11. Føres beviset med samtykke, pålegger retten som hovedregel de tilstedeværende taushetsplikt, og forhandlingen om beviset holdes for lukkede dører (§ 22-12). Paragrafen kan også ses i sammenheng med partens møteplikt i § 23-1.
Eksempel: Et vitne blir spurt om noe som kan straffe vitnets ektefelle. Vitnet kan nekte å gi tilgang til beviset. Retten kan likevel pålegge forklaring hvis det etter en samlet vurdering er rimelig, for eksempel fordi forklaringen er svært viktig for saken.