§ 31-8. Hvordan retten behandler en begjæring om gjenåpning

Paragrafen sier hvordan retten behandler en begjæring om gjenåpning. Utgangspunktet er reglene for anke over beslutninger og kjennelser, så langt de passer. To av dem gjelder ikke: § 30-5 om å nekte en kjennelsesanke fremmet, og § 30-9 annet ledd om at ankeutvalget kan avvise eller forkaste uten begrunnelse når alle er enige. Gjenåpningsbegjæringer får dermed ikke akkurat de snarveiene. § 31-9 har sin egen forenklede avgjørelse.

Retten prøver selv om vilkårene for gjenåpning er oppfylt, uten å vente på at motparten påpeker det. Dersom begjæringen bygger på et mulig straffbart forhold som ikke er etterforsket, kan retten be påtalemyndigheten om å etterforske.

Blir begjæringen tatt til følge, behandles selve gjenåpningssaken som en vanlig sak av samme type. Retten kan også bestemme at begjæringen og det kravet eller rettsforholdet saken gjelder, behandles i ett. Det gir én samlet behandling.

Høyesteretts ankeutvalg kan sende en begjæring eller en gjenåpningssak helt eller delvis til lagmannsretten. Utvalget må være samstemt og se det som tydelig at bevisføringen best lar seg ordne der. En dommer som var med på å treffe den angrepne avgjørelsen, må tre til side i gjenåpningssaken.

Eksempel: en saksøker får medhold i begjæringen om gjenåpning. Selve saken tas da opp igjen etter vanlige regler for den sakstypen. Dommere som deltok i den opprinnelige avgjørelsen, kan ikke sitte i gjenåpningssaken.

§ 31-7 sier at begjæringen inngis til en domstol som kan behandle den etter § 31-1 annet til fjerde ledd. § 31-5 setter begrensninger som retten må ta stilling til. § 31-6 gir fristene, og § 31-2 sier hvilke avgjørelser som kan gjenåpnes.