§ 14-6. Tvist om innsyn: slik behandler retten kravet

Denne paragrafen sier hva retten gjør når noen krever innsyn og innsynet kan være problematisk. Retten må ta stilling til om innsyn skal nektes i to situasjoner: når en part er imot innsyn, og når reglene om taushetsplikt eller taushetsrett (retten til å holde noe hemmelig) kan gjelde av hensyn til andre enn partene. Vurderingen skjer for hvert enkelt dokument eller hver del av et dokument. Retten kan altså gi innsyn i deler av en mappe og holde tilbake resten.

Formen på avgjørelsen avhenger av grunnlaget. Nektes innsyn med støtte i unntakene i § 14-3 og § 14-4 annet til fjerde ledd, avgjøres det ved kjennelse. Nektes innsyn etter § 14-4 første ledd, skjer det ved beslutning. Anker noen avgjørelsen, gis det ikke innsyn før anken er avgjort.

Unntakene som retten vurderer, står i nabobestemmelsene. Gjelder det forbud mot offentlig gjengivelse av en avgjørelse, er det bare innsyn i slutningen hvis avgjørelsen er under fem år gammel. Er det betenkelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, kan innsyn bare gis i domsslutningen (§ 14-3). Innsyn kan dessuten avslås av hensyn til blant annet privatlivets fred, og gis innsyn likevel, kan retten forby offentlig gjengivelse. Retten skal nekte innsyn i bevis som gjelder blant annet forretningshemmeligheter, lovbestemt taushetsplikt eller pålegg om hemmelighold. Innsyn i psykiatriske erklæringer avhenger av en forskrift fra Kongen.

Paragrafen hører sammen med de øvrige innsynsreglene. Allmennhetens rett til innsyn er fastsatt i § 14-2, og tidspunktet for når den inntrer, i § 14-5, der dokumenter blir tilgjengelige etter hvert som retten mottar dem. Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av innsynsretten (§ 14-7).

Eksempel: Saksøkte krever at et dokument med forretningshemmeligheter ikke vises til utenforstående. Retten går gjennom dokumentet for seg og kan nekte innsyn i det, mens andre dokumenter fra saken fortsatt kan utleveres.