§ 30-2. Direkte anke til Høyesterett

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 30-2. Direkte anke til Høyesterett

(1) En anke over dom som ellers hører under lagmannsrett, kan med tillatelse bringes direkte inn for Høyesterett. Tillatelse kan bare gis hvor saken reiser særlig viktige prinsipielle spørsmål som det er av betydning raskt å få Høyesteretts standpunkt til, og hensynet til forsvarlig behandling av saken ikke taler mot direkte anke. Tillatelse til direkte anke kan ikke gis for anke over dom i småkravprosess eller dom etter forenklet domsbehandling.
(2) Tillatelse til direkte anke må som regel gis for hele saken. Dersom det etter § 16-1 er adgang til å dele opp behandlingen og pådømmelsen, og det er klart hensiktsmessig for den videre behandling av saken at et krav eller påstandsgrunnlag skilles ut til særskilt behandling og avgjørelse ved direkte anke etter første ledd, kan det likevel gis tillatelse til dette.
(3) Begjæring om direkte anke kan settes fram av ankende part eller ankemotparten innen fristen for anketilsvaret. § 29-10 gjelder tilsvarende for tingrettens forberedelse av ankesaken, men slik at saken sendes Høyesterett.
(4) Tillatelse til direkte anke kan omgjøres dersom den videre saksforberedelse viser at anken av hensyn til bevisføringen bør avgjøres av lagmannsretten.
(5) Dersom det ikke gis tillatelse til direkte anke eller tillatelsen blir omgjort etter fjerde ledd, sendes saken til lagmannsretten som behandler og avgjør anken etter reglene i kapittel 29. Hvor tillatelse til direkte anke er omgjort etter fjerde ledd, gjelder ikke § 29-13.
(6) Hvis det gis tillatelse til en begrenset direkte anke etter annet ledd annet punktum, sendes anken for øvrig til lagmannsretten.
(7) Avgjørelse om tillatelse etter første eller annet ledd eller omgjøring etter fjerde ledd treffes av Høyesteretts ankeutvalg.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 30-2
Hva betyr dette?

Direkte anke lar en part hoppe over lagmannsretten og gå rett til Høyesterett. Det gjelder anke over dommer som ellers ville hørt under lagmannsretten. Det krever tillatelse, og tillatelse gis bare når saken reiser særlig viktige prinsipielle spørsmål der det er viktig med et raskt svar fra Høyesterett, og hensynet til en forsvarlig behandling ikke taler imot. Dommer i småkravprosess og etter forenklet domsbehandling kan ikke ankes direkte.

Tillatelsen gis som regel for hele saken. Er det mulig å dele opp behandlingen etter § 16-1, og det er klart hensiktsmessig, kan et enkelt krav eller påstandsgrunnlag skilles ut og ankes direkte. Da sendes resten av anken til lagmannsretten. § 16-1 lar retten forhandle om og avgjøre særskilt ett eller noen av flere krav.

Begjæring om direkte anke kan komme fra ankende part eller ankemotparten, og den må komme innen fristen for anketilsvaret. Tingretten forbereder saken etter § 29-10, men sender den til Høyesterett. § 29-10 sier at tilsvarsfristen normalt bør være tre uker for dommer. Ankeutvalget i Høyesterett avgjør både tillatelse og eventuell omgjøring.

Tillatelsen kan omgjøres hvis den videre saksforberedelsen viser at hensynet til bevisføringen tilsier at lagmannsretten bør ta anken. Får parten ikke tillatelse, eller blir den omgjort, går saken til lagmannsretten etter kapittel 29. Ved omgjøring gjelder ikke samtykkekravet i § 29-13. Det kravet gjelder anke over dom i formuessaker der ankegjenstanden er verdt under kr 250 000.

Etter § 30-1 er Høyesterett ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser og for direkte anker med tillatelse. Anker som kommer til Høyesterett, følger reglene i § 30-3 og krever samtykke etter § 30-4.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak