§ 19-3. Rådslagning og avstemning i retten

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Rådslagning bør holdes med alle dommere til stede, og er obligatorisk når meddommere deltar.
Enhver dommer kan kreve avsluttende rådslagning.
Det stemmes særskilt over hvert krav og hver avvisnings- eller hevingsgrunn; overstemte dommere deltar videre.
Flertall avgjør, rettslederen avgjør ved stemmelikhet, og beløp fastsettes ved å slå sammen nærliggende stemmer.

Lovteksten ordrett

§ 19-3. Rådslagning og avstemning

(1) I saker som behandles muntlig av domstoler med flere dommere, bør det holdes rådslagning med alle dommere til stede så snart som mulig etter den muntlige forhandling. Når meddommere deltar, skal det alltid holdes rådslagning.

(2) I enhver sak kan en dommer kreve avsluttende rådslagning. Meddommere skal gjøres kjent med denne retten.

(3) Det stemmes særskilt for hvert krav eller prosessuelt rettsforhold som skal avgjøres. Er det flere grunner for å avvise, heve eller stanse en sak, for å oppheve en anket avgjørelse eller for å begjære oppfriskning eller gjenåpning, stemmes det særskilt over hver grunn. En dommer som er overstemt i et spørsmål som gjelder saksbehandlingen, skal ta del i de følgende avstemninger som saken gir grunn til.

(4) Hver avgjørelse treffes ved stemmeflertall hvis ikke annet er bestemt ved lov. Står stemmene likt, gjør rettslederens stemme utslaget. Er det ikke flertall for noe resultat når pengebeløp eller andre størrelser skal fastsettes, legges stemmene for høyere beløp eller størrelser sammen med stemmene for de nærmest følgende til det blir flertall.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 19-3

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hvordan en rett med flere dommere kommer fram til en avgjørelse: først en samtale mellom dommerne (rådslagning), deretter avstemning. Når flere dommere har behandlet saken muntlig, er hovedregelen at de rådslår sammen, alle til stede, så raskt som mulig etter forhandlingen. Er det meddommere (legfolk som deltar sammen med fagdommerne), er rådslagning obligatorisk.

Uansett sakstype kan en enkelt dommer kreve en avsluttende rådslagning. Meddommerne skal få vite at denne retten finnes. Retten gjelder i alle saker, ikke bare de som behandles muntlig.

Avstemningen har egne regler. Hvert krav, og hvert prosessuelt rettsforhold (et spørsmål om saksbehandlingen), stemmes over for seg. Finnes det flere grunner til for eksempel å avvise en sak, stemmes det over hver grunn for seg. En dommer som blir overstemt i et prosessuelt spørsmål, må likevel være med på de neste avstemningene i saken. Vedkommende kan altså ikke trekke seg fordi utfallet ble et annet enn ønsket.

Flertallet avgjør, med mindre en annen lov sier noe annet. Ved stemmelikhet er det rettslederens stemme som avgjør. Skal retten fastsette et pengebeløp eller en annen størrelse og ingen får flertall, slås stemmene for de høyeste tallene sammen med stemmene for de nærmeste under, til det oppstår flertall. Eksempel: tre dommere lander på tre ulike beløp for en erstatning. Stemmene for det høyeste beløpet legges til stemmene for det nest høyeste, og om nødvendig videre nedover, til noen har flertall.

Etter avstemningen kommer neste trinn. § 19-4 sier at avgjørelsen binder retten når den er avsagt. § 19-2 avgjør hvilke dommere som skal treffe avgjørelsen, og § 19-5 og § 19-6 regulerer underretning til partene og utforming av avgjørelsen. § 19-1 handler om dommer, kjennelser og beslutninger.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →