§ 31-5. Begrensninger i retten til gjenåpning

Paragrafen setter tre skranker for gjenåpning, selv om et grunnlag i § 31-3 eller § 31-4 er til stede.

Har en grunn allerede vært prøvd og avvist i saken, kan den ikke tas opp igjen. Nektelser etter § 29-13 første ledd, § 30-4 og § 30-5 regnes likevel ikke som slik forkastelse. Etter § 29-13 første ledd kreves samtykke fra lagmannsretten for anke i formuessaker der ankegjenstandens verdi er under kr 250 000. En part som ikke fikk anken fremmet, har altså ikke uten videre brukt opp grunnen.

Grunner som parten burde ha tatt opp tidligere, faller også bort. Gjelder det anke eller oppfriskning (ny frist etter oversittelse), må grunnen ha vært reist der. Parten må altså ha brukt de vanlige veiene før gjenåpning er aktuelt.

Tredje ledd stopper gjenåpning når det er «rimelig sannsynlighetsovervekt» for at en ny behandling ikke vil gi en endring som betyr noe for parten. Det er altså ikke nok at grunnlaget finnes. Utfallet må også ha realistisk betydning.

Eksempel: en saksøkt påstår at et vitne løy, men kunne tatt det opp under anken og gjorde det ikke. Da stenger annet ledd for gjenåpning på dette grunnlaget.

§ 31-3 og § 31-4 gir grunnlagene, og § 31-6 gir fristen. Begjæringen må etter § 31-7 inngis til rett domstol, og § 31-8 sier at den behandles etter reglene for kjennelsesanker, uten § 30-5 og § 30-9 annet ledd. § 31-9 gir retten en forenklet vei ved åpenbart mislykkede begjæringer.