§ 14-3. Når allmennheten ikke får se rettsbøker og avgjørelser
- Ved forbud mot offentlig gjengivelse kan bare avgjørelsens slutning kreves, og bare hvis den ikke er eldre enn fem år.
- Innsyn i rettsboken avhenger av lukkede dører og av om gjengivelse er forbudt.
- Hensyn til rikets sikkerhet, fremmed stat, misbruk av kunnskap og hemmelighold gir bare innsyn i domsslutningen.
§ 14-3. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser
Paragrafen setter grenser for allmennhetens rett til å se rettsavgjørelser og rettsbøker. Har retten forbudt offentlig gjengivelse (å gjøre innholdet kjent offentlig) av en avgjørelse, gjelder innsynsretten ikke fullt ut. Da kan det bare kreves innsyn i avgjørelsens slutning, og bare hvis avgjørelsen ikke er eldre enn fem år.
For rettsboken avhenger innsynsretten av to forhold: om møtet ble holdt for lukkede dører, og om offentlig gjengivelse av forhandlingene eller rettsboken er forbudt. Er slike hindre til stede, får ikke allmennheten den samme tilgangen som ellers.
Andre ledd er strengere. Er det betenkelig for rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat å gi innsyn, eller er det grunn til å frykte at kunnskapen vil bli brukt på «urettmessig vis», kan innsyn bare gis i domsslutningen. Det samme gjelder når retten har gitt pålegg om hemmelighold. Domsslutningen er den delen av avgjørelsen som sier hva resultatet ble.
Paragrafen må leses sammen med § 14-2, som gir allmennheten rett til innsyn i rettsbøker og rettsavgjørelser, og § 14-4, som setter egne unntak for andre saksdokumenter. § 14-1 gir partene innsyn, og § 14-5 sier når allmennhetens innsynsrett inntrer. Saksbehandlingen når det er tvist om innsyn, står i § 14-6, som viser hit. § 14-7 lar Kongen gi forskrift om gjennomføring av innsynsretten.
Eksempel: Retten har forbudt offentlig gjengivelse av en dom. Noen ber om å få se den. Er dommen ikke eldre enn fem år, kan vedkommende få se slutningen, men ikke resten av avgjørelsen.