§ 15-1. Flere krav i én sak

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Saksøkeren kan ta flere krav mot samme saksøkte i én sak når vilkårene er oppfylt.
Saksøkte kan sette fram motkrav på lempeligere vilkår.
Nektes et krav, kan det kreves behandlet som egen sak.
For nye krav i ankeinstansene gjelder § 29-4 og § 30-7.

Lovteksten ordrett

§ 15-1. Flere krav

(1) Saksøkeren kan i én sak sette fram flere krav mot samme saksøkte dersom

kravene hører under norsk domsmyndighet,
domstolen er rett verneting for ett av kravene, og
kravene kan behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler. Det er ikke til hinder for at flere krav settes fram i saken, at retten på grunn av behandlingen av ett av kravene skal settes med meddommere eller flere fagdommere. Hvis saken da deles etter § 16-1, settes retten bare med meddommere eller flere fagdommere for de krav hvor dette er særskilt begrunnet.

(2) Saksøkte kan sette fram krav mot saksøkeren dersom vilkårene etter første ledd bokstav a og c er oppfylt.

(3) Foretas endring etter første og annet ledd etter avsluttet saksforberedelse, gjelder i tillegg § 9-16.

(4) Nektes et krav behandlet i saken, og kravet hører under norsk domsmyndighet, skal kravet behandles som egen sak hvis parten begjærer dette innen en frist som retten fastsetter. § 4-7 får tilsvarende anvendelse.

(5) For inndragning av nye krav i ankeinstansene gjelder §§ 29-4 og 30-7.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 15-1

Hva betyr dette?

Paragrafen lar saksøkeren samle flere krav mot samme saksøkte i én sak. Kravene må høre under norsk domsmyndighet (norske domstolers myndighet til å behandle dem). Domstolen må være rett verneting (rett sted å reise saken) for minst ett av dem. Kravene må dessuten passe sammen prosessuelt: samme dommere og i hovedsak samme regler for saksbehandlingen.

Trenger ett av kravene meddommere eller flere fagdommere, stenger ikke det for å slå kravene sammen. Deles saken senere etter § 16-1, gjelder slik sammensetning bare for de kravene der det er særskilt begrunnet. Etter § 16-1 kan retten la det forhandles og avgjøres særskilt om ett av flere krav.

Saksøkte kan sette fram krav mot saksøkeren, et motkrav, hvis kravet hører under norsk domsmyndighet og kan behandles med samme sammensetning og i hovedsak samme regler. Kravet om rett verneting gjelder altså ikke for motkravet. Skjer endringer etter at saksforberedelsen er avsluttet, gjelder også § 9-16. Den sier at en part da ikke mot motpartens protest kan sette fram nye krav, med mindre det skyldes motpartens skriv eller retten tillater det.

Nektes et krav behandlet i saken, og kravet hører under norsk domsmyndighet, kan parten kreve at det behandles som egen sak, innen en frist retten setter. § 4-7 gjelder tilsvarende. Den sier at en domstol uten stedlig domsmyndighet skal henvise saken til en domstol som har det, og at saken avvises hvis ingen norske domstoler har det.

I ankeinstansene gjelder egne regler for nye krav. Etter § 29-4 kan en anke i tillegg til de avgjorte kravene ta med blant annet krav som er knyttet til dem og ikke kan fremmes i egen sak. Etter § 30-7 kan nye krav for Høyesterett bare gjøres gjeldende hvis særlige grunner taler for det.

Paragrafen er første i kapittel 15. § 15-2 gjelder flere parter, § 15-3 at en tredjeperson trer inn som part, og § 15-5 forholdet mellom flere parter på samme side. Etter § 15-4 gjøres endringer ved prosesskriv eller i rettsmøte, og prosesskrivet må da fylle kravene til stevning. Andre paragrafer som viser hit, er § 6-2 om saker som behandles av forliksrådet og § 20-11 om sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar.

Eksempel: En saksøker har to krav mot samme saksøkte, og begge hører under norsk domsmyndighet. Domstolen er rett verneting for det ene kravet, og kravene kan behandles av samme dommere. Saksøkeren kan da ta begge med i én sak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →