§ 6-6. Møteplikt i forliksrådet og hva som skjer ved fravær

Paragrafen sier hvem som må stille i forliksrådet, og hva som skjer hvis noen ikke gjør det. Den som har alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune, må møte personlig eller sende en stedfortreder, med mindre fraværet er gyldig. Stedfortrederen ivaretar rettighetene til dem som ikke selv kan føre sak, og til upersonlige rettssubjekter, for eksempel et selskap. For personer uten prosessdyktighet er det vergen. Driver parten næringsvirksomhet personlig, kan en ansatt møte i stedet.

Den som ikke har personlig møteplikt, kan sende en prosessfullmektig (den som fører saken for parten). Hvem som kan brukes, er regulert i § 6-7. Der nevnes blant annet advokat, jurist, ektefelle eller samboer, og slektning i rett linje. Det finnes også en mulighet for andre skikkede, myndige personer hvis forliksrådet gir tillatelse i den enkelte saken.

Uteblir klageren uten grunn til å tro at fraværet er gyldig, avvises saken. Klageren kan likevel levere en ny forliksklage om samme krav. Uteblir klagemotparten, kan forliksrådet avsi fraværsdom hvis vilkårene for det er oppfylt. Er verken avvisning eller fraværsdom aktuelt, utsettes saken til et nytt møte, med mindre den som møter, krever at behandlingen innstilles. Eksempel som bare bruker rollene i loven: klagemotparten glemmer møtet, og klageren møter. Da vurderer forliksrådet fraværsdom.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapittelet. Saker som hører hjemme her, følger av § 6-2. Saken reises ved forliksklage etter § 6-3. Klagemotparten får da pålegg om tilsvar, normalt innen to uker (§ 6-4). Innkallingen til møtet er regulert i § 6-5, og møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn. I møtet forsøker forliksrådet å få tvisten løst ved mekling (§ 6-8). Rådet kan bare avsi dom hvis begge parter samtykker (§ 6-10). Offentlighet i møtene er regulert i § 6-9.