§ 6-10. Når forliksrådet kan avsi dom

Forliksrådet er først og fremst et meklingsorgan, men kan i visse tilfeller også avgjøre saken ved dom. Paragrafen sier når. Grunnregelen er at begge parter er enige om at forliksrådet kan dømme.

Det finnes tre veier til dom. For det første samtykke fra begge parter. For det andre kan en av partene alene kreve dom hvis saken gjelder formuesverdier og tvistesummen er under kr 200 000. For det tredje kan klageren (den som har tatt ut forliksklagen) be om dom når vilkårene for fraværsdom er oppfylt. Fraværsdom er dom fordi en part ikke møter eller svarer. I sak om pengekrav gjelder det samme når motparten bare viser til at betalingsevnen mangler eller kommer med innvendinger som åpenbart ikke holder.

Uansett vei gjelder en sperre: forliksrådet kan bare dømme når medlemmene er enige om at grunnlaget er godt nok. Er de i tvil, blir det ingen dom.

Paragrafen må ses sammen med resten av kapittelet. Etter § 6-8 skal rådet i møtet først forsøke å få partene til å løse tvisten i minnelighet (uten dom). Har partene sagt at de ikke vil ha dom, kan rådet likevel foreslå en løsning og si hva det mener om tvisten. Reglene om innstilling av saken står i § 6-11. Etter § 6-12 avgjøres krav som er tvistegjenstand ved dom, mens andre avgjørelser er beslutninger. En dom kan overprøves ved søksmål for tingretten, jf. § 6-14, med én måneds frist for stevning. Sakskostnader er regulert i § 6-13.

Eksempel: en klager krever betaling av et pengebeløp, og klagemotparten svarer bare at betalingsevnen mangler. Da kan klageren be forliksrådet om dom, og rådet kan dømme hvis medlemmene er enige om at grunnlaget rekker.