§ 29-10. Hva skjer først med en anke: mottaksrettens kontroll og tilsvarsfrist

Paragrafen beskriver det første steget etter at en anke er levert. Retten som tok imot anken gjør en enkel kontroll, gir motparten mulighet til å svare og sender så saken videre. Selve realitetsvurderingen skjer ikke her, men i lagmannsretten.

Oppdager retten feil eller mangler ved ankeerklæringen, eller at ankefristen kan være oversittet, får den som anker en sjanse til å rette opp. Rettemulighetene ligger i § 16-5 om mangelfulle prosesshandlinger og § 16-6 om handlinger som ikke er gjort i tide. Etter § 16-5 setter retten en frist for retting og forklarer hva som skjer hvis rettingen uteblir. Rettes feilen, regnes handlingen som riktig fra første gang den ble foretatt. Er parten sterkt å bebreide, får han bare rette når tungtveiende grunner taler for det. Etter § 16-6 kan en part som har forsømt en frist be om oppfriskning, altså å få fortsette saken som om forsømmelsen ikke hadde skjedd. Det er likevel lagmannsretten som avgjør om anken avvises eller oppfriskning gis. Mottaksretten kan altså gi varsel og veiledning, men ikke selv bestemme utfallet.

Er anken i orden, sender retten ankeerklæringen til motparten og setter en frist for anketilsvar (motpartens skriftlige svar). Som hovedregel bør fristen være tre uker når det anket er en dom, og én uke når det gjelder en kjennelse eller beslutning. Når svaret er inngitt og sendt til den som anker, går saken uten opphold til lagmannsretten. Det samme gjelder hvis fristen løper ut uten at noe svar er kommet.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. Hva ankeerklæringen skal inneholde, står i § 29-9. Hva motparten bør ta med i tilsvaret, står i § 29-11, og en avledet anke (§ 29-7) er en anke fra motparten som ellers ikke hadde ankerett. Når saken har kommet til lagmannsretten, kan den avvises eller oppheves etter § 29-12, og i visse pengesaker trengs samtykke etter § 29-13. Ellers går den videre etter § 29-14. Paragrafen er også referert til fra § 30-2 om direkte anke til Høyesterett.