§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader ved rettens feil
- Staten kan bli ansvarlig for partens sakskostnader når rettens feil er alvorlig nok etter § 29-21 eller retten er vesentlig å bebreide.
- Kravet rettes mot staten ved Domstoladministrasjonen, og parten må varsle skriftlig før saken reises.
- Fristen er seks måneder fra saken er rettskraftig avgjort.
- Kravet fremmes for domstolen som har saken eller traff siste avgjørelse, og behandles etter reglene om anke over kjennelser.
§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader
- ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 annet ledd bokstav b eller etter bokstav d fordi parten ikke var lovlig innkalt, eller
- skyldes at retten er vesentlig å bebreide.
Er partens sakskostnader påført ved at feilen har fått virkning for en avgjørelse i saken, må også vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.
Paragrafen gir en part rett til å kreve at staten dekker sakskostnader som skyldes feil i rettens behandling av saken. Det gjelder to typer feil. Den ene er at feilen ubetinget skal tillegges virkning etter § 29-21 fordi parten ikke var lovlig innkalt. Den andre er at retten er vesentlig å bebreide, altså har et betydelig ansvar. Har feilen fått virkning for en avgjørelse i saken, må i tillegg vilkårene i domstolloven § 200 tredje ledd være oppfylt.
Domstolloven § 200 tredje ledd sier at erstatningssøksmål om det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser ikke kan reises med mindre avgjørelsen er opphevet eller endret, er falt bort slik at rettidig anke ikke lenger kunne behandles, eller tjenestemannen er dømt for et straffbart forhold ved avgjørelsen. Samme paragraf viser til tvisteloven § 20-12 for krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling. Fra § 29-21 kommer henvisningen til feil som ubetinget skal tillegges virkning, blant annet at en avgjørelse er avsagt mot en part som ikke møtte og ikke var lovlig innkalt.
Andre ledd sier hvem kravet rettes mot. Motparten er staten ved Domstoladministrasjonen. Unntaket er feil ved forliksrådets behandling, der kravet etter § 6-13 tredje ledd settes fram for tingretten og staten ved departementet er motpart. Før kravet bringes inn for domstolen, må parten varsle motparten skriftlig. Reglene i §§ 5-2 til 5-4 om plikter før sak reises gjelder tilsvarende så langt de passer. Varselet skal blant annet beskrive kravet og grunnlaget, og partene skal undersøke om tvisten kan løses i minnelighet.
Tredje ledd setter en frist på seks måneder fra saken er rettskraftig avgjort. Er det avsagt dom i straffesak etter domstolloven § 200 tredje ledd bokstav c, løper fristen fra den dommen ble rettskraftig. Oversitter parten fristen, kan oppfriskning begjæres etter kapittel 16 III. Fjerde ledd bestemmer hvor kravet skal fremmes: for domstolen som har saken eller traff siste avgjørelse. Anføres feilen begått i den domstolen, går kravet til overprøvingsinstansen. Gjelder kravet feil av forliksrådet eller tingretten, kan Høyesterett bestemme at lagmannsretten avgjør det. Femte ledd viser til reglene om anke over kjennelser, og kravet kan forenes med hovedsaken hvis det er hensiktsmessig.
Paragrafen avslutter kapitlet om sakskostnader. De foregående reglene, blant annet § 20-4 om kostnader uavhengig av utfallet og § 20-5 om utmåling, gjelder kostnader mellom partene. Denne paragrafen er en annen type regel, fordi staten her er den som betaler. Eksempel: en part dømmes uten å ha vært lovlig innkalt. Avgjørelsen oppheves, og parten kan da kreve kostnadene dekket av staten, så lenge kravet varsles og fremmes innen fristen.