§ 16-8. Møtefravær i sivile saker: når uteblivelse er fravær
- Uteblivelse fra avsluttende rettsmøter og fra møte om muntlig tilsvar er fravær.
- Retten kan gjøre uteblivelse fra andre møter til fravær når deltakelse er særlig viktig.
- Personlig møteplikt kan ikke oppfylles ved at prosessfullmektigen møter.
- Å forlate møtet, nekte å delta eller bli vist ut kan gi samme følge.
§ 16-8. Møtefravær
- rettsmøter for sluttbehandling av saken, eller
- rettsmøte for muntlig tilsvar etter § 9-5 første ledd.
- forlater møtet uten rettens tillatelse,
- nekter å forhandle om det som er tema for møtet,
- fratas ordet eller vises ut etter domstolloven § 133, eller
- i strid med pålegg etter § 3-2 ikke møter med prosessfullmektig.
Paragrafen sier når det regnes som fravær i saken at en part ikke møter i retten. Fravær i de avsluttende rettsmøtene regnes alltid slik, og det samme gjelder møtet der tilsvaret gis muntlig. For andre rettsmøter kan retten bestemme at uteblivelse skal regnes som fravær, men bare når det er særlig viktig at partene deltar.
Har en part personlig møteplikt, hjelper det ikke at prosessfullmektigen (den som fører saken for parten) møter. Partens egen uteblivelse gir fortsatt fravær. Samme følge kan inntreffe selv om parten er til stede. Retten kan også pålegge en part som ikke klarer å framstille saken forståelig, å møte med prosessfullmektig etter § 3-2. Uteblir parten med fullmektig i strid med et slikt pålegg, gir det også fravær.
Utvisning og fratakelse av ordet er regulert i domstolloven § 133. Rettens leder har ansvaret for orden og verdighet i forhandlingene og kan tilrettevise den som forstyrrer. En part som fortsetter å opptre utilbørlig, kan fratas ordet. Andre kan vises ut, men den som er med i saken, bare hvis vedkommende fortsetter etter å ha blitt tilrettevist. Bestemmelsen sier også at parten bør gjøres oppmerksom på at det regnes som fravær før det skjer.
Møtefravær får følger etter andre paragrafer. Uteblir saksøkeren, kan saken avvises etter § 16-9, og uteblir saksøkte, kan det gis fraværsdom etter § 16-10. Begge forutsetter at retten ikke gir oppfriskning. Etter § 16-12 skal oppfriskning gis til en part som hadde gyldig fravær og ikke kan klandres for å ha unnlatt å få møtet flyttet i tide. § 16-7 regulerer fravær ved oversittede frister, og § 16-6 åpner for oppfriskning. § 16-11 sier at avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10 kan angripes ved begjæring om oppfriskning. Paragrafen er også nevnt av § 32-2 om forholdet til lovens alminnelige regler.