§ 34-4. Slik gjennomføres en midlertidig forføyning

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Forføyningen gjennomføres straks saksøkeren begjærer det, etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
Er sikkerhet pålagt, trer forføyningen ikke i kraft før saksøkte har fått beskjed om at den er stilt.
Retten kan bestemme at forføyningen registreres i relevante registre.
Ved eiendomstvist om forvart gjenstand går avkastningen til retten.

Lovteksten ordrett

§ 34-4. Gjennomføring av midlertidig forføyning

(1) En midlertidig forføyning gjennomføres etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 II til VI. Forføyningen skal gjennomføres straks saksøkeren begjærer det. Begjæringen framsettes for retten. Begjæring om gjennomføringstiltak som skal utføres av namsfogden, kan framsettes direkte for den namsfogden som utførelsen hører under. Framsettes begjæringen for retten, kan retten overlate til den namsfogden som utførelsen hører under, å utføre gjennomføringstiltak som krever at det holdes en forretning på annet sted enn rettens kontor.

(2) Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for en midlertidig forføyning, trer forføyningen ikke i kraft og kan ikke gjennomføres før retten har meddelt saksøkte at sikkerhet er stilt, dersom retten ikke har bestemt annet.

(3) For forretninger for gjennomføring som holdes på annet sted enn rettens kontor, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 tilsvarende. Er forføyningskjennelsen ikke forkynt for saksøkte på forhånd, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke lar seg gjøre, straks etter.

(4) Gjelder en midlertidig forføyning en rettighet i et realregistrert formuesgode, eller begrenser den saksøktes rådighet over et realregistrert formuesgode, kan retten bestemme at forføyningen skal registreres som ledd i gjennomføringen. Tilsvarende gjelder for rettigheter registrert i en verdipapirsentral eller i et særskilt register for immaterialrettigheter.

(5) Går en midlertidig forføyning ut på å sette et formuesgode i forvaring og det er tvist om eiendomsretten til gjenstanden, skal avkastning av formuesgodet utbetales til retten, som plasserer midlene på best mulige rentebærende vilkår i norsk bank inntil saken er avgjort.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 34-4

Hva betyr dette?

En midlertidig forføyning er en foreløpig avgjørelse som sikrer et krav mens saken pågår. Paragrafen sier hvordan den settes ut i livet. Den følger reglene om midlertidig forføyning i tvangsfullbyrdelsesloven. Forføyningen skal gjennomføres med en gang saksøkeren ber om det. Begjæringen settes fram for retten. Trengs det tiltak fra namsfogden, kan saksøkeren i stedet gå rett til den namsfogden som skal utføre tiltaket. Retten kan også overlate til namsfogden å gjøre det som krever en forretning utenfor rettens kontor.

Har retten krevd sikkerhet fra saksøkeren, er forføyningen ikke i kraft og kan ikke gjennomføres før retten har gitt saksøkte beskjed om at sikkerheten er stilt, med mindre retten har bestemt noe annet. Sikkerheten er en garanti for mulig erstatning til saksøkte, ifølge § 34-2. Eksempel: en saksøker har fått en forføyning mot en saksøkt, men er pålagt å stille sikkerhet. Så lenge sikkerheten ikke er stilt og meldt, kan ingenting gjennomføres.

Tredje ledd viser til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven for forretninger som holdes utenfor rettens kontor. Namsfogden kan bruke nødvendig makt ved motstand, men skal vise varsomhet og ikke gå lenger enn nødvendig. En sak kan overføres til en annen kompetent namsfogd. Det føres namsbok som protokoll. Klager på namsfogdens handlemåte går til tingretten. Er forføyningskjennelsen ikke forkynt for saksøkte på forhånd, forkynnes den under forretningen, eller straks etter.

Fjerde og femte ledd gir to særregler. Gjelder forføyningen en rettighet i noe som er registrert, eller begrenser den råderetten over det, kan retten bestemme at forføyningen registreres. Det gjelder også rettigheter i en verdipapirsentral og registre for immaterialrettigheter. Går forføyningen ut på å sette en gjenstand i forvaring og det er strid om hvem som eier den, skal avkastningen utbetales til retten. Retten plasserer pengene i en norsk bank på best mulige vilkår til saken er avgjort.

Paragrafen står midt i reglene om midlertidig forføyning. Sikringsgrunn er regulert i § 34-1, og sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn i § 34-2. Hva en forføyning kan gå ut på, står i § 34-3. En forføyning kan for eksempel pålegge saksøkte å unnlate eller tåle en handling, men ikke fengslig forvaring. Opphevelse er regulert i § 34-5 og bortfall i § 34-6. Særreglene for immaterialrettigheter i § 34-7 lar retten be tollmyndighetene holde varer tilbake, og § 34-8 gir en egen frist for søksmål når forføyningen sikrer en forretningshemmelighet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →