§ 19-8. Retting av feil i en avgjørelse

Paragrafen lar retten rette opp åpenbare feil i en avgjørelse den selv har avsagt. Feilen må være av den typen at teksten ikke ble slik retten faktisk mente, for eksempel en skrivefeil eller regnefeil, en misforståelse eller noe som ble glemt. Siden en avgjørelse binder retten når den er avsagt (§ 19-4), trengs det en egen hjemmel for å kunne endre selv slike feil.

Andre ledd regulerer prosessen. Kommer en begjæring om retting før avgjørelsen er rettskraftig (endelig), har retten plikt til å behandle den. Beslutningen skal så vidt mulig tas av dommeren som avsa avgjørelsen. Har retten hatt flere medlemmer, kan lederen avgjøre saken alene hvis det ikke er tvil om hvordan feilen skal rettes.

Tredje ledd krever at rettingen føyes til avgjørelsen, slik at det går fram hva som er endret. Rettingen skal også gjøres kjent for partene etter reglene i § 19-5 første ledd om forkynnelse og meddelelse. Fjerde ledd slår fast at retting, eller en begjæring om retting, ikke påvirker ankefristen. Den som vil anke, kan altså ikke vente på at rettingen blir behandlet. Eksempel: en dom har et gal beløp på grunn av en regnefeil. Retten kan rette beløpet, men parten har fortsatt bare den ankefristen som allerede løper.

Retting gjelder feil i det retten faktisk har sagt. Mangler retten en avgjørelse om noe som skulle vært avgjort, er det i stedet tilleggsavgjørelse etter § 19-9 som er veien. Utforming og begrunnelse står i § 19-6, og oppfyllingsfrist i § 19-7. Omgjøring av beslutninger og saksstyrende kjennelser er regulert i § 19-10. Paragrafene § 6-14 om rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser og § 29-21 om saksbehandlingsfeil viser til denne paragrafen.