§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser

(1) En ankedomstol kan overprøve sakskostnadsavgjørelser av lavere domstoler i den saken som er anket. Begrensninger i ankedomstolens kompetanse gjelder også ved denne prøvingen.
(2) Ankedomstolen legger sitt resultat til grunn når den avgjør krav på sakskostnader for lavere instanser.
(3) Overprøves ikke sakskostnadsavgjørelsen etter første ledd, kan den ankes særskilt etter reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen, samt bevisvurderingen så langt den utelukkende gjelder sakskostnadsavgjørelsen. Ankedomstolen kan selv treffe ny avgjørelse om kostnadene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 20-9
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan en avgjørelse om sakskostnader (hvem som skal betale partenes utgifter til saken) kan kontrolleres av en høyere domstol. Er hovedsaken anket, kan ankedomstolen også prøve kostnadsavgjørelsene fra de lavere instansene i den saken. Ankedomstolen er da bundet av de samme begrensningene i kompetansen som ellers. Kommer den til et annet resultat i saken, legger den sitt eget resultat til grunn når den tar stilling til kostnadskravene for de lavere instansene.

Er kostnadsavgjørelsen ikke prøvd sammen med hovedsaken, kan den ankes særskilt. Da gjelder reglene for anke over kjennelser. Ankedomstolen kan bare kontrollere lovanvendelsen og saksbehandlingen, og bevisvurderingen bare så langt den utelukkende gjelder kostnadene. Er saken godt nok opplyst, kan ankedomstolen selv treffe ny avgjørelse om kostnadene i stedet for å sende saken tilbake.

Paragrafen bygger på det øvrige kapitlet om sakskostnader. Krav på kostnader avgjøres for hver instans i avgjørelsen som avslutter saken i instansen (§ 20-8). Full erstatning skal dekke partens nødvendige kostnader, og det legges vekt på om det var rimelig å pådra dem ut fra sakens betydning (§ 20-5). En part kan få dekket kostnader uavhengig av utfallet i visse tilfeller, blant annet når kostnadene skyldes motpartens forsømmelser (§ 20-4). Er det flere parter på samme side, avgjøres retten til kostnader særskilt for hver part (§ 20-6). Ansvaret ligger på parten, og ved avvist sak fra en sammenslutning uten partsevne på den som er oppgitt som stedfortreder (§ 20-7).

Andre regler i kapitlet gjelder hvem som får pengene og hvem som bærer risikoen. Prosessfullmektigen har fortrinnsrett til kostnader parten får tilkjent og kan kreve utbetaling direkte (§ 20-10). En saksøker uten bopel i Norge kan bli pålagt å stille sikkerhet for kostnadsansvar (§ 20-11). Staten kan bli ansvarlig for kostnader som skyldes vesentlig bebreidelsesverdige feil fra retten (§ 20-12).

Eksempel: Saksøkte anker en dom, og ankedomstolen kommer til et annet resultat. Kostnadene i tingretten avgjøres da på nytt ut fra ankedomstolens resultat.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak