§ 36-1. Søksmål om rettslig prøving av tvangsvedtak: hva kapitlet gjelder

Kapittel 36 er en egen prosessform for én bestemt type sak. Den gjelder når forvaltningen har fattet et vedtak om tvang mot en person, og en annen lov gir adgang til å få vedtaket prøvd i retten. Paragrafen trekker opp grensene for kapitlet. Uten en slik særlig hjemmel i en annen lov kommer ikke reglene til anvendelse.

Saken er snever. Andre krav kan ikke tas med i samme sak. Retten skal altså bare ta stilling til selve tvangsvedtaket, og ikke til andre krav som partene måtte ha mot hverandre.

Det er to tidsregler. For det første kan du ikke reise søksmål etter at vedtaket har falt bort. Faller vedtaket bort etter at prøving er krevd, skal saken heves (avsluttes uten en avgjørelse om realiteten). For det andre kan en ny rettslig prøving bare skje når saken først er behandlet på nytt av forvaltningen. Retten kan altså ikke prøve et nytt vedtak uten at det har gått gjennom administrativ behandling.

Eksempel: En person er underlagt et tvangsvedtak fra en myndighet, og en lov åpner for rettslig prøving. Opphører vedtaket før saken er avgjort, heves saken. Ønsker personen senere prøving av et nytt vedtak, må myndigheten ha behandlet saken på nytt først.

Resten av kapitlet bygger på dette virkeområdet. Søksmålet reises ved krav overfor myndigheten som traff vedtaket, se § 36-2. Hvem som kan reise saken, står i § 36-3. Tingretten settes etter § 36-4 med meddommere, og etter § 36-5 skal hovedforhandling berammes straks.