§ 24-1. Vitneplikt: plikten til å møte som vitne

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 24-1. Vitneplikt

(1) Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.
(2) Vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravær etter § 13-4 første ledd. For personer som er bosatt eller oppholder seg i de andre nordiske land gjelder lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt. Om vitneplikten for barn, sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder §§ 24-10 og 24-11.
(3) Om vitnet skal innkalles til å avgi forklaring direkte for den dømmende rett, ved fjernavhør eller ved bevisopptak, bestemmes etter reglene i §§ 21-10 og 21-11.
(4) Kongen kan i forskrift gi regler om at opptak foretatt etter § 13-7 skal spilles av for helt eller delvis å tre i stedet for direkte forklaring for retten, når hensynet til forsvarlig saksbehandling ikke taler imot det. Kongen kan gi nærmere regler om avspilling i forskrift.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 24-1
Hva betyr dette?

Paragrafen slår fast vitneplikten: den som kan ha noe å fortelle som har betydning for hva som er faktum i saken, må møte som vitne når retten innkaller. Innkallingen skjer etter § 13-3. Plikten er bred og gjelder enhver som kan bidra.

Andre ledd avgrenser plikten. Den gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge og ikke har gyldig fravær etter § 13-4. Gyldig fravær er for eksempel sykdom eller andre forhold vitnet ikke rår over, som gjør det umulig eller svært tyngende å møte. Den som har gyldig fravær, skal straks gi retten beskjed. For personer i et annet nordisk land gjelder en egen lov om nordisk vitneplikt, og for barn og for sinnslidende og psykisk utviklingshemmede gjelder § 24-10 og § 24-11.

Tredje ledd sier at det er reglene i § 21-10 og § 21-11 som avgjør om vitnet skal forklare seg direkte for retten, ved fjernavhør eller ved bevisopptak. Fjernavhør kan brukes når det er hensiktsmessig og forsvarlig, og partene skal få uttale seg først (§ 21-10). Fjerde ledd gir Kongen adgang til å gi forskrift om avspilling av opptak etter § 13-7 i stedet for direkte forklaring, hvis forsvarlig saksbehandling ikke taler imot.

Advokater sørger vanligvis for å innkalle vitnene sin part vil føre, ellers gjør retten det og forkynner innkallingen. Vitner skal om mulig få én ukes varsel, men fristen kan gå ned til én dag (§ 13-3). Retten kan pålegge vitnet å ta med dokumenter og andre bevis (§ 24-4). Uteblir vitnet uten gyldig fravær, kan retten bestemme at det skal hentes, og et vitne som møter beruset, kan holdes i forvaring til det er edru (§ 24-5). Vitner som er frihetsberøvet, omfattes av § 24-2. Vitneplikten møter grenser i bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22, og § 24-3 sier at et vitne som bare skal forklare seg om spørsmål som krever samtykke eller pålegg, som regel ikke bør kalles inn før samtykket er gitt.

Eksempel: En part vil føre et vitne som bor i Norge og ikke har gyldig fravær. Vitnet innkalles og må møte. Er vitnet innkalt av en advokat, sørger advokaten for innkallingen, og vitnet bør om mulig få en ukes varsel.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak