§ 14-4. Unntak fra innsyn i andre saksdokumenter
- Innsyn stenges i familiesaker, som saker etter ekteskapsloven og barneloven.
- Retten kan avslå innsyn av hensyn til blant annet fremmed stat og privatlivets fred.
- Retten skal nekte innsyn i blant annet forretningshemmeligheter og taushetsbelagte forhold.
- Psykiatriske erklæringer krever hjemmel i forskrift.
§ 14-4. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
- saker etter ekteskapsloven,
- saker etter barneloven,
- saker mellom personer som er eller har vært samboere, om fordeling eller tildeling av formuen, og
- saker etter denne lov kapittel 36.
Retten kan ved særlige grunner beslutte at innsyn helt eller delvis skal gis.
- hensynet til statens forhold til en fremmed stat krever det,
- hensynet til privatlivets fred eller strengt personlige forhold krever det,
- særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning, og det derfor er påkrevd å nekte innsyn, eller
- i krigstid hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.
Dersom det likevel gis innsyn, kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.
- forretningshemmeligheter,
- opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat,
- forhold undergitt lovbestemt taushetsplikt,
- rettsforhandlinger hvor det er gitt pålegg om hemmelighold, eller
- betroelser til særlige yrkesutøvere.
Paragrafen gjør unntak fra allmennhetens innsyn i saksdokumenter utover rettsbøker og avgjørelser. Første ledd stenger innsynet i visse familie- og formuessaker, for eksempel saker etter ekteskapsloven og barneloven, og saker om formuesfordeling mellom samboere. Også saker etter kapittel 36 i tvisteloven er med. Retten kan likevel gi innsyn helt eller delvis hvis det er særlige grunner.
Andre ledd gir retten adgang til å avslå innsyn. Grunnene kan være hensynet til forholdet til en fremmed stat, privatlivets fred eller strengt personlige forhold, eller frykt for at offentlighet vil gjøre det vanskeligere å opplyse saken. I krigstid kan militære hensyn og andre særlige grunner komme til. Gir retten likevel innsyn, kan den ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse.
Tredje ledd gir retten ingen valgfrihet: Innsyn skal nektes. Det gjelder bevis som kan kreves ført for lukkede dører etter kapittel 22 om forretningshemmeligheter (drifts- og forretningsopplysninger en virksomhet vil holde skjult), og opplysninger som er lovbestemt taushetsbelagt (plikt til å holde opplysninger hemmelig). Det gjelder også betroelser til særlige yrkesutøvere, rettsforhandlinger med pålegg om hemmelighold og opplysninger av betydning for rikets sikkerhet. Fjerde ledd sier at innsyn i psykiatriske erklæringer bare kan gis så langt Kongen har bestemt det i forskrift.
Paragrafen er den tredje i rekken om innsyn. § 14-2 er hovedregelen for allmennheten, og § 14-3 gjelder unntak for rettsbøker og rettsavgjørelser. § 14-1 gir partene egen innsynsrett, og § 14-5 sier når innsynsretten inntrer. § 14-6 regulerer saksbehandlingen ved tvist om innsyn, og § 14-7 lar Kongen gi forskrift om gjennomføringen. § 12-2 om utforming av prosesskriv og § 14-6 viser hit.
Eksempel: En part legger ved et dokument som inneholder forretningshemmeligheter. Retten skal nekte allmennheten innsyn i dokumentet hvis beviset kan kreves ført for lukkede dører.