§ 14-2. Allmennhetens innsyn i rettsdokumenter

Allmennheten, altså hvem som helst, har rett til å se enkelte dokumenter fra en sak. Det gjelder rettsbøkene, protokollene fra rettsmekling, avgjørelsene og oppgavene over sakskostnader (kostnadene en part krever dekket). I saker som ikke behandles fullt ut skriftlig, omfatter innsynsretten flere typer dokumenter.

De ekstra dokumentene er blant annet sluttinnlegg, bevis som er lagt fram i forhandlingene eller i innleggene, og hjelpedokumenter. Et sluttinnlegg er partens avsluttende skriftlige oppsummering før hovedforhandlingen. Det leveres normalt to uker før hovedforhandlingen og skal kort angi påstanden, påstandsgrunnlagene, rettsreglene og bevisene parten vil føre (§ 9-10). Hjelpedokumenter er støttemateriale som en part, et vitne eller en sakkyndig viser til under sin muntlige forklaring. De er ikke selvstendige bevis (§ 9-14).

Loven lister også opp innlegg etter flere andre bestemmelser. Retten kan kreve skriftlige redegjørelser om kompliserte spørsmål og en systematisk oversikt over det faktiske forholdet (§ 9-9). Foreninger, stiftelser og offentlige organer kan gi skriftlige innlegg om allmenne interesser i saken (§ 15-8). I ankesaker kan retten be om skriftlige framstillinger (§ 29-16 og § 30-10). Når staten går inn i en Høyesterettssak om Grunnloven eller internasjonale forpliktelser, kan staten pålegges å inngi skriftlige framstillinger (§ 30-13). Oppgaven over sakskostnader er beskrevet i § 20-5: I saker med muntlig forhandling skal parten levere den ved slutten av rettsmøtet.

Saker som behandles helt skriftlig, har en egen regel: så snart retten har avgjort realiteten eller sakskostnadene, får allmennheten se de samme tilleggsdokumentene.

Innsynsretten er begrenset av naboparagrafene. Rettsavgjørelser og rettsbøker er unntatt der det gjelder forbud mot offentlig gjengivelse (§ 14-3). For andre saksdokumenter gjelder egne unntak, blant annet i saker etter ekteskapsloven og barneloven (§ 14-4). Tidspunktet står i § 14-5: innsynet kommer etter hvert som dokumentene mottas, men bevis kan ikke kreves før de er påberopt, og ved skriftlig behandling får allmennheten først innsyn når saken er avgjort i instansen. Partenes egen rett er bredere (§ 14-1), og tvister om innsyn behandles etter § 14-6. Om opptak og innføring av forklaringer, se § 13-7 til § 13-9.