§ 17 — Når skyldneren må betale inkassokostnader

§ 17 er en av de viktigste paragrafene i inkassoloven. Den handler om hvem som skal betale regningen for selve innkrevingen.

Når du ikke betaler et krav ved forfall, kan den du skylder penger få ekstra kostnader. De kan sende purring. De kan sende inkassovarsel. De kan bruke tid på å følge deg opp. De kan sende saken til et inkassobyrå. § 17 sier at du som skyldner som hovedregel må erstatte nødvendige kostnader ved slik utenrettslig inndriving.

“Utenrettslig inndriving” betyr inndriving før saken går til retten eller namsmannen. Det er den vanlige inkassoprosessen med varsel, betalingsoppfordring og oppfølging. Rettslig inndriving dekkes av § 21, ikke § 17.

Men § 17 er ikke bare en regel som sier at du må betale. Den setter også klare grenser. Du skal ikke betale inkassokostnader bare fordi noen har sendt deg et krav. Kostnadene må være nødvendige. Kravet må være håndtert riktig. Og du må ikke ha hatt en rimelig innsigelse som burde vært vurdert først.

En innsigelse er en protest mot kravet. Det kan være at du allerede har betalt. Det kan være at du aldri bestilte varen. Det kan være at tjenesten ikke ble levert. Det kan være at beløpet er feil. Det kan også være at du har sagt opp abonnementet før perioden de krever betaling for.

Hvis du hadde en rimelig grunn til å protestere, kan fordringshaveren ikke bare sende saken til inkasso og kreve at du betaler kostnadene. Da måtte kravet vært vurdert først. Loven beskytter deg mot å bli presset med inkassogebyrer når det faktisk er tvil om kravet.

Samtidig må du si fra i tide. Hvis du sitter på en klar innsigelse, men ikke sier noe før etter lang tid, kan det slå tilbake på deg. § 17 sier at du kan slippe kostnadene selv om innsigelsen kom etter at kostnadene påløp, men ikke hvis du burde sagt fra tidligere.

Når må du betale inkassokostnader?

Du må normalt betale inkassokostnader når tre ting er på plass.

For det første må hovedkravet være riktig. Hvis du faktisk skylder 2 000 kr for en strømregning, og regningen er forfalt, finnes det et krav.

For det andre må innkrevingen være nødvendig. Hvis du ikke betaler etter forfall og får lovlig varsel, kan det være nødvendig å følge opp kravet. Den som har penger til gode, skal ikke måtte bære alle kostnader selv hvis du bare lar være å betale.

For det tredje må reglene i inkassoloven være fulgt. Du skal ha fått inkassovarsel etter § 9. Du skal ha fått minst 14 dagers frist. Hvis saken går til inkassator, skal betalingsoppfordringen etter § 10 være riktig. Før rettslig inndriving må vilkårene i § 11 være oppfylt.

Hvis disse punktene stemmer, er utgangspunktet at du må betale nødvendige inkassokostnader innenfor satsene som følger av forskrift.

Når slipper du inkassokostnader?

Du kan slippe inkassokostnader i flere situasjoner.

Den første er hvis du hadde en rimelig innsigelse. Det betyr ikke at du må vinne saken fullt ut. Det holder at protesten din var reell og rimelig å få vurdert før inkasso ble startet. Hvis butikken krevde betaling for en vare som aldri kom, bør de undersøke saken før de sender den til inkasso.

Den andre er hvis du betalte innen fristen i inkassovarselet. Etter § 9 skal inkassovarselet gi deg minst 14 dager. Betaler du innen den fristen, kan fordringshaveren ikke kreve at du dekker vederlag til inkassator. Da har du betalt før saken egentlig skulle gå videre.

Den tredje er hvis fordringshaveren eller inkassatoren har brutt god inkassoskikk. God inkassoskikk i § 8 betyr at inndrivingen skal være ryddig og ikke utsette deg for urimelig press, skade eller ulempe. Hvis inkassatoren bruker grove metoder, sender villedende brev eller presser deg på en urimelig måte, kan kostnadsansvaret falle bort.

Den fjerde er hvis reglene i §§ 9 til 11 er brutt. Det kan for eksempel være at du ikke fikk riktig inkassovarsel, at fristen var for kort, eller at betalingsoppfordringen manglet nødvendig informasjon. Da kan de ikke kreve vederlag til inkassator.

Hva betyr “nødvendige kostnader”?

“Nødvendige kostnader” betyr kostnader som det var rimelig å pådra seg for å drive inn kravet. Det er ikke en blankofullmakt til å legge på hva som helst.

Hvis et krav er lite, skal kostnadene stå i rimelig forhold til saken. Hvis kravet er omtvistet, må det vurderes før inkasso presses videre. Hvis skyldneren betaler raskt etter lovlig varsel, skal saken ikke bygges opp med unødvendige gebyrer.

I praksis er mange av beløpene regulert gjennom forskrift. § 19 og § 20 henger derfor tett sammen med § 17. § 17 sier når skyldneren er ansvarlig. § 19 og § 20 handler om hvilke beløp og maksimumsgrenser som kan gjelde.

Hva skjer hvis inkassatoren bryter reglene?

Hvis inkassatoren bryter reglene, kan du slippe å betale inkassokostnader. Det betyr ikke alltid at hovedkravet forsvinner. Hvis du faktisk skylder 5 000 kr, kan du fortsatt måtte betale 5 000 kr. Men du kan bestride gebyrer, salær og andre kostnader.

Det er derfor viktig å skille mellom hovedkrav og tilleggskrav. Hovedkravet er det opprinnelige beløpet. Tilleggskrav er renter, gebyrer og inkassokostnader. Du kan være enig i hovedkravet, men uenig i inkassokostnadene.

Skriv da tydelig: “Jeg erkjenner hovedkravet, men bestrider inkassokostnadene fordi …” Det gjør saken mer ryddig.

Sjekk først om hovedkravet er riktig. Se på dato, beløp, leverandør og hva kravet gjelder.

Hvis kravet er riktig, sjekk om du fikk inkassovarsel med minst 14 dagers frist. Sjekk også om du betalte innen fristen.

Hvis kravet er feil, send skriftlig innsigelse med en gang. Bruk e-post eller kontaktskjema der du får kvittering. Legg ved dokumentasjon.

Hvis bare gebyrene er feil, skriv at du bestrider kostnadene, ikke nødvendigvis hovedkravet. Be inkassatoren forklare hvorfor kostnadene kan kreves.

Ta vare på alt. Brev, e-poster, SMS, betalingskvitteringer og skjermbilder kan avgjøre saken.