Inkassoloven
§ 21 — Kostnader når inkassosaken går til rettslig inndriving
Hva skjer med kostnadene når inkassosaken går til retten eller namsmannen? § 21 viser til reglene om sakskostnader.
Kort svar
Når saken går over til rettslig inndriving, gjelder ikke de vanlige inkassokostnadsreglene alene. Da gjelder reglene om sakskostnader i rettergangslovgivningen. Det betyr at kostnader ved forliksråd, domstol eller tvangsfullbyrdelse vurderes etter egne regler.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
§ 21 er kort, men viktig. Den sier at når en inkassosak går over i rettslig inndriving, er det ikke lenger bare inkassolovens regler om utenrettslige kostnader som styrer kostnadene. Da gjelder reglene om sakskostnader i prosesslovgivningen.
Rettslig inndriving betyr at kravet drives inn gjennom rettssystemet eller namsmyndighetene. Det kan for eksempel være forliksklage, dom, betalingspålegg, utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse. Dette er et mer alvorlig steg enn vanlig inkasso.
Før saken kommer dit, har du vanligvis fått inkassovarsel og betalingsoppfordring. Du skal ha fått frist til å betale eller komme med innsigelser. Hvis du ikke betaler, og kravet ikke blir løst, kan saken gå videre.
Når saken går videre rettslig, kan det komme nye kostnader. Det kan være rettsgebyr, gebyr til namsmannen, sakskostnader og eventuelle kostnader til juridisk bistand. § 21 sier at disse kostnadene ikke reguleres av de samme reglene som vanlig inkassosalær. De følger rettergangslovgivningens regler.
Rettergangslovgivningen betyr reglene for hvordan saker behandles i rettssystemet. For vanlige folk er poenget dette: Når saken går til retten eller namsmannen, kan kostnadsbildet endre seg. Det kan bli dyrere enn vanlig inkasso. Derfor bør du ta rettslige varsler alvorlig.
Hva er forskjellen på utenrettslig og rettslig inndriving?
Utenrettslig inndriving er inkasso før saken går til myndighetene. Det er brev, betalingsoppfordringer, telefoner, betalingsavtaler og vanlig oppfølging. Kostnader her reguleres særlig av §§ 17 til 20.
Rettslig inndriving er når saken tas videre til offentlige organer. Det kan være forliksrådet, tingretten eller namsmannen. Da brukes rettslige virkemidler for å fastslå eller drive inn kravet.
Et enkelt eksempel: Du får et inkassovarsel. Det er utenrettslig. Du får en betalingsoppfordring fra inkassobyrået. Det er også utenrettslig. Saken sendes til forliksrådet. Da er du over i rettslig spor. Saken går til namsmannen for utlegg. Da er det rettslig inndriving.
Denne grensen betyr mye for kostnader. Før rettslig inndriving gjelder inkassolovens rammer. Etterpå kommer prosessreglene inn.
Betyr dette at du alltid må betale rettslige kostnader?
Nei. § 21 sier hvilke regler som gjelder. Den sier ikke at du alltid må betale alt.
Om du må betale sakskostnader, avhenger av reglene for den aktuelle prosessen. Det kan ha betydning om kravet var riktig, om du tapte saken, om du hadde rimelig grunn til å få saken prøvd, og hvilke kostnader som var nødvendige.
Hvis du bestrider et krav med god grunn, kan det være feil å bare betale alt av frykt. Men du må svare ryddig. Hvis du ignorerer rettslige brev, kan saken gå videre uten at dine innsigelser kommer frem.
Mange gjør feilen at de behandler et brev fra forliksrådet eller namsmannen som “enda et inkassobrev”. Det bør du ikke gjøre. Når saken er rettslig, kan fristene være viktigere. Manglende svar kan føre til avgjørelse mot deg.
Hvorfor finnes § 21?
§ 21 rydder opp i grensen mellom to regelsett. Inkassoloven har egne regler om utenrettslig inndriving. Men rettslige saker har egne regler. Da må man vite hvilket system som gjelder.
Uten § 21 kunne det vært uklart om inkassolovens kostnadsgrenser også skulle styre rettsgebyr og sakskostnader. Paragrafen sier at for rettslig inndriving gjelder rettergangslovgivningen.
Det betyr ikke at inkassoloven blir helt irrelevant. For eksempel kan det fortsatt ha betydning om inkassatoren fulgte § 11 før rettslig inndriving. § 11 sier at inkassatoren må ha sendt betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving, fristene må ha løpt ut, og kravet må være vurdert som rettmessig.
Hvis inkassatoren går til rettslig inndriving for tidlig, kan det få konsekvenser. Men selve kostnadene ved den rettslige behandlingen vurderes etter andre regler.
Hva skjer hvis saken går til namsmannen?
Hvis saken går til namsmannen, kan det bli begjært utlegg. Utlegg betyr at det kan tas dekning i lønn, bankkonto eller eiendeler. Dette skjer ikke bare fordi et inkassobyrå ønsker det. Det må finnes rettslig grunnlag og prosessregler må følges.
Kostnadene ved slike skritt følger egne regler. Det kan komme gebyrer. Det kan også få praktiske konsekvenser for økonomien din.
Hvis du får brev fra namsmannen, bør du lese alt nøye. Sjekk hvilket krav det gjelder. Sjekk fristen. Sjekk om du kan betale, inngå avtale eller protestere. Ikke vent til lønnstrekk allerede er satt i gang.
Eksempeler
Eksempel · Per
Per skylder 4 500 kr til et mobilselskap. Han får inkassovarsel, men betaler ikke. Han får betalingsoppfordring, men svarer ikke. Etter fristen sender inkassobyrået saken til forliksrådet. Nå er saken over i rettslig inndriving. Kostnader ved forliksrådet følger ikke bare reglene om vanlig inkassosalær. De vurderes etter reglene for sakskostnader. Per bør ikke ignorere brevet fra forliksrådet. Hvis han mener kravet er riktig, bør han betale eller forsøke å få en avtale. Hvis han mener kravet er feil, må han svare innen fristen og forklare hvorfor. Utfallet avhenger av hva Per gjør. Hvis han ikke svarer, kan saken gå videre på en måte som gjør det vanskeligere og dyrere for ham.
Eksempel · Anne
Anne får krav for en vare hun mener hun returnerte. Hun har kvittering for returen. Likevel går saken til forliksrådet. Anne svarer innen fristen. Hun legger ved returkvitteringen og forklarer at kravet er feil. Dette er viktig. Når saken er rettslig, må hun bruke de kanalene saken krever. Det holder ikke bare å ha rett. Hun må få dokumentasjonen inn i saken. Hvis det viser seg at kravet ikke skulle vært sendt videre, kan det få betydning for kostnader. Men hvis Anne ikke svarer, kan hun risikere en avgjørelse mot seg selv om hun hadde gode argumenter.
Vanlige feil
- Tro at brev fra forliksrådet bare er et vanlig inkassobrev
- Ikke svare fordi du allerede har protestert til inkassobyrået
- Blande inkassosalær med rettsgebyr og sakskostnader
- Glemme at rettslige frister kan være korte og viktige
- Betale hele kravet uten å skille mellom hovedkrav, inkassokostnader og rettslige kostnader
Hva bør du gjøre?
Ta rettslige brev på alvor. Se om brevet kommer fra forliksrådet, tingretten eller namsmannen. Det er noe annet enn et vanlig inkassobrev.
Sjekk fristen. Skriv den ned samme dag. Sett gjerne varsel på mobilen.
Finn dokumentasjon. Har du betalt? Har du sagt opp avtalen? Har du returnert varen? Har du e-post, Vipps-kvittering eller kontoutskrift?
Svar i riktig kanal. Hvis brevet sier at du må svare forliksrådet, hjelper det ikke alltid å bare skrive til inkassobyrået.
Hvis kravet er riktig, prøv å betale eller få avtale før kostnadene øker. Hvis kravet er feil, bestrid det tydelig og legg ved bevis.
Dumme spørsmål
Er forliksrådet inkasso?
Nei. Forliksrådet er en del av rettssystemet. Når saken er der, er du over i rettslig behandling.
Må jeg betale rettsgebyr hvis saken går videre?
Det kommer an på saken og reglene om sakskostnader. § 21 sier at slike kostnader følger rettergangslovgivningen.
Hva hvis jeg allerede har klaget til inkassobyrået?
Du må likevel svare hvis du får brev fra forliksrådet eller namsmannen. Tidligere klage hjelper lite hvis den ikke kommer inn i den rettslige saken.
Kan inkassobyrået sende saken rettslig uten varsel?
Som hovedregel må kravene i § 11 være oppfylt før rettslig inndriving. Du skal normalt ha fått betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving.
Blir hovedkravet høyere når saken går rettslig?
Selve hovedkravet er det samme. Men kostnader kan komme i tillegg. Derfor kan totalbeløpet øke.