Kunden betaler ikke: dette kan du som næringsdrivende gjøre

Slik er løpet fra forfall til utlegg

Når en kunde ikke betaler, følger saken som regel disse trinnene:

1. Fakturaen forfaller, og forsinkelsesrenten begynner å løpe.
2. Du sender en purring.
3. Du sender et inkassovarsel med minst 14 dagers frist, selv eller via et inkassobyrå.
4. Betaler ikke kunden, ber du namsfogden om utlegg eller sender forliksklage hvis kunden bestrider.
5. Når du har et tvangsgrunnlag, kan namsfogden ta utlegg i kundens eiendeler.

Hvert trinn har sine regler, og noen steg kan du hoppe over. Under går jeg gjennom dem i rekkefølge.

Forsinkelsesrente og 40 euro i kompensasjon

Betaler ikke kunden innen fristen, kan du kreve forsinkelsesrente (forsinkelsesrenteloven § 2). Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd, og ellers fra 30 dager etter at du har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Du må altså ikke ha avtalt renten på forhånd. Den følger av loven.

Satsen fastsettes av departementet hvert halvår, og skal svare til styringsrenten pluss minst åtte prosentpoeng (§ 3). Rentesatsen er høy sammenlignet med vanlige lånerenter, og den påløper per dag. Har dere avtalt en høyere rente i avtaleforholdet, kan du kreve den i stedet. Renten regnes ut per dag på det utestående beløpet.

Rentekravet er altså bygd inn i loven, og det gjelder også mellom næringsdrivende.

Kan du kreve forsinkelsesrente, kan du også kreve en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader på 40 euro (§ 3 a). Departementet kan i forskrift fastsette beløpet i norske kroner. Beløpet kommer i tillegg til renten og kan ikke avtales bort til skade for deg.

Kompensasjonen gjelder bare avtaler der skyldneren ikke er forbruker. Overfor privatpersoner gjelder strengere regler, og der kan du ikke kreve slike tilleggsgebyrer utover de erstatningsbeløpene inkassoloven åpner for (§ 4). Kompensasjonen kan komme til fradrag i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven, hvis departementet har gitt forskrift om det.

Purring, inkassovarsel og inkassobyrå

En purring er en påminnelse. Loven har ikke krav til purringer før et inkassovarsel, men det er vanlig å sende minst én. En purring er ikke det samme som et inkassovarsel, og et inkassovarsel er ikke det samme som en betalingsoppfordring fra et byrå.

Før inkassotiltak kan settes i verk, må skyldneren ha fått et skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk. Varselet skal gi en betalingsfrist som har løpt ut uten at beløpet er betalt. Fristen skal være minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Betaler kunden innen fristen, kan du ikke kreve erstatning for inkassators vederlag (§ 17).

Mellom næringsdrivende kan reglene om varsel og betalingsoppfordring avtales bort, siden bare forbrukere er beskyttet mot at slike regler fravikes (§ 3). Dere kan altså ha avtalt kortere frister i en rammeavtale. Er du i tvil om du kan hoppe over varselet, send det uansett. Det koster lite og gir deg et bevis for at kunden fikk en sjanse.

Du kan drive inn kravet selv, eller du kan overlate det til et inkassobyrå med bevilling. Skyldneren plikter å erstatte dine nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving, både hvis du engasjerer et byrå og hvis du gjør jobben selv (§ 17). Det gjelder ikke hvis kunden hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet, eller hvis inkassoen skjedde i strid med god inkassoskikk (§ 8).

Et byrå skal etter at inkassovarselets frist er ute sende en betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist, med spesifikasjon av hovedkrav, renter og kostnader (§ 10). Bruker du byrå, får du erfaring og rutine, og du slipper selv å følge fristene, men du betaler for det. Byrået krever inn hovedkravet og renten på dine vegne, og kunden må dekke de nødvendige kostnadene så langt loven tillater det.

Når kunden betaler ikke og sier nei

Selv om du følger alle trinnene riktig, kan kunden svare med en innvending. Bestrider kunden kravet, endrer saken karakter. Spørsmålet er da ikke lenger om kunden kan betale, men om kravet er riktig. Inkassoloven sier at kostnader ikke kan kreves der kunden hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert (§ 17). Bestrides kravet, kan du også bringe spørsmålet rett inn for domstolen uten at varsel og betalingsoppfordring først må følges (§ 12).

Dokumenter derfor bestillingen, leveransen og kommunikasjonen med kunden. Har kunden reklamert på en mangel, må du ta stilling til den før du sender inkasso. Står du igjen med en tvist, er forliksrådet neste skritt for de fleste krav.

Når kunden verken betaler eller bestrider, kan du be namsfogden om utlegg. En skriftlig melding du selv har sendt kunden, og som viser kravets grunnlag og omfang, er et tvangsgrunnlag for utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Du trenger altså ikke dom i alle saker. Namsfogden sender begjæringen til kunden, som får minst tre uker på å uttale seg (§ 7-6).

Reiser kunden innvendinger, og du i begjæringen har sagt at du ønsker forliksrådsbehandling, går saken til forliksrådet. Har du ikke bedt om det, heves saken (§ 7-7). Forliksrådet behandler som hovedregel saker om formuesverdier før de kan tas til tingretten, men det er unntak (tvisteloven § 6-2). Hvordan forliksrådet behandler fakturakrav, står i artikkelen om fakturakrav mot bedrifter i forliksrådet.

Før du reiser sak, skal du skriftlig varsle motparten om kravet og grunnlaget og be vedkommende ta stilling (tvisteloven § 5-2).

Før du velger vei, bør du veie kostnad mot nytte. Er beløpet lite og kunden åpenbart uten midler, kan det være tilstrekkelig å sende kravet til inkasso og vente. Er beløpet stort og kunden har eiendeler, lønner det seg ofte å gå rett på utlegg. Namsfogden kan ta utlegg i blant annet bankinnskudd, biler og utstyr, og kunden kan ikke skjule seg bak at han har glemt fakturaen. Har kunden gått konkurs, er det bostyreren du melder kravet til, ikke namsfogden.

Er kunden et enkeltpersonforetak, hefter innehaveren personlig for kravet. Er kunden et aksjeselskap, kan du som hovedregel bare holde deg til selskapet. Sjekk derfor hvilken selskapsform kunden har i Enhetsregisteret før du bruker penger på saken.

Slik går det med foreldelsen

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). Fristen regnes fra den dagen du tidligst kunne kreve oppfyllelse (§ 3). Foreldelsen avbrytes blant annet når du tar rettslig skritt, for eksempel ved forliksklage, og når skyldneren erkjenner kravet (§§ 14 og 15).

Kort oppsummert

• Du kan kreve forsinkelsesrente fra forfall, og en kompensasjon på 40 euro når kunden ikke er forbruker.
• Send purring og inkassovarsel med minst 14 dagers frist før inkasso, selv eller via byrå.
• Mellom næringsdrivende kan reglene om varsel avtales bort, men varselet gir deg beviset.
• Er kravet ubestridt, kan du be namsfogden om utlegg. Bestrider kunden, kan saken gå til forliksrådet.
• Kravet foreldes normalt etter tre år, og rettslige skritt avbryter fristen.