Har jeg rett til forsinkelsesrente når det ikke står på fakturaen?
Ja, du kan kreve forsinkelsesrente selv om rente ikke er nevnt på fakturaen eller i avtalen, fordi retten følger direkte av forsinkelsesrenteloven § 2. Det gjelder når kravet ikke er betalt ved forfall. Satsen settes av departementet hvert halvår. Et avtalevilkår som utelukker renter ved forsinket betaling anses alltid som urimelig mellom næringsdrivende (§ 4 a), så du kan i praksis kreve renten uansett hva avtalen sier.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven gir deg renten
Rente ved forsinket betaling er ikke noe du må avtale på forhånd. Fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente når kravet ikke innfris ved forfall (forsinkelsesrenteloven § 2). Loven gjelder pengekrav på formuerettens område, med mindre noe annet følger av avtale eller annen lov (§ 1).
Du trenger ikke skrive på fakturaen at du krever renter. Står det ingenting, er rentekravet likevel der. Det du må passe på, er når renten starter å løpe, og at du faktisk krever den. Renten kommer ikke av seg selv på kontoen din, men du kan kreve den i en purring, et inkassovarsel eller et utleggskrav.
Når renten begynner å løpe
Renten løper fra forfallsdagen når den er fastsatt på forhånd. Er den ikke det, løper renten fra 30 dager etter at du har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale (§ 2). Det betyr at en faktura med forfallsdato gir deg renten fra dagen etter forfall. Mangler fakturaen forfallsdato, må du først sende et påkrav, og så begynner renten 30 dager senere.
Det er derfor lurt å sette en tydelig forfallsdato på fakturaen. Den er enkel å skrive, og den gir deg renten tidligere. Hvordan det fungerer når forfallsdatoen mangler, er behandlet i en egen artikkel om renten uten forfallsdato.
Satsen: styringsrenten pluss minst åtte prosentpoeng
Departementet fastsetter hvert halvår hvor stor forsinkelsesrenten er. Satsen skal svare til styringsrenten fra Norges Bank per 1. januar og 1. juli, med et tillegg på minst åtte prosentpoeng (§ 3). Den gjeldende satsen finner du i artikkelen om hvor høy forsinkelsesrenten er. Endringer i satsen gjelder også for krav som allerede har rente.
For forbrukere kan departementet fastsette en lavere sats. Overfor en privatperson som skylder deg penger, kan rentene dessuten lempes hvis vedkommende hadde rimelig grunn til å nekte å betale (§ 4). Slike lempinger har du ikke å frykte når kunden er en bedrift.
Avtalen kan sette andre rammer
Loven gjelder bare «for så vidt ikke annet følger av avtale» (§ 1). Dere kan altså avtale en annen rente, for eksempel en fast prosentsats, så lenge avtalen er gyldig. Har det løpt rente i avtaleforholdet før betalingsplikten inntrådte, kan du kreve den i stedet for forsinkelsesrenten (§ 3).
Men det er en grense. Ved anvendelsen av avtaleloven § 36 skal et vilkår eller en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling alltid anses urimelig (§ 4 a). Sier kundens innkjøpsvilkår at «forsinkelsesrente kan ikke kreves», kan du se bort fra det. Vilkåret er ugyldig, og du kan kreve renten likevel.
Det samme gjelder i en viss grad kompensasjonen. Et vilkår som utelukker kompensasjon for inndrivelseskostnader skal presumeres å være urimelig. Det er ikke like absolutt som renten, men du står sterkt. Reglene i § 4 a kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren.
Kompensasjon kommer i tillegg
Kan du kreve forsinkelsesrente, kan du også kreve en kompensasjon for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro (§ 3 a). Beløpet kan fastsettes i norske kroner i forskrift. Det er et eget krav, som ikke er det samme som renten, og ikke noe du trenger å ha avtalt.
Både renten og kompensasjonen gjelder bare når skyldneren ikke er forbruker. Mot privatpersoner gjelder strengere regler, og § 2 a, § 2 b, § 3 a og § 4 a gjelder ikke da (§ 4). Hvis kunden er en privatperson, er det helt andre regler for gebyrer og kostnader.
Slik tar du renten med i kravet
Ta med rentekravet i purringen. Opplys om beløpet du krever, satsen og fra hvilken dato du regner renten. Skal du sende kravet til inkasso, skal betalingsoppfordringen skille mellom hovedkrav og tilleggskrav som forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader, og angi hvilken sats som er brukt og fra hvilken dato (inkassoloven § 10).
Er kravet allerede utestående, kan du kreve renten tilbake i tid. Renten løper fra forfall, ikke fra den dagen du første gang nevner den. Har du ventet i et halvt år med å rykke, kan du likevel kreve renten for hele perioden. Husk at kravet forelder tre år etter forfall, og at renter følger hovedkravet (foreldelsesloven § 2).
Camilla maler leilighet
Camilla driver et lite malerfirma og maler et kontorlokale for et regnskapsbyrå. Hun sender en faktura på 52 000 kroner med forfall 1. september. Fakturaen sier ingenting om renter. Byrået betaler ikke.
Camilla sender en purring 12. september der hun krever 52 000 kroner pluss forsinkelsesrente fra 1. september og 40 euro i kompensasjon. Byrået svarer at deres innkjøpsvilkår utelukker renter. Camilla viser til at et slikt vilkår alltid anses urimelig mellom virksomheter, og at renten følger av loven.
Byrået betaler hovedstolen, renten og kompensasjonen. Hadde Camilla ikke krevd renten, hadde hun ikke fått den. Rente må kreves.
Kort oppsummert
- Forsinkelsesrente følger av loven (forsinkelsesrenteloven § 2) og kan kreves selv om den ikke står på fakturaen eller i avtalen.
- Renten løper fra forfall når datoen er fastsatt, ellers 30 dager etter skriftlig påkrav.
- Et vilkår som utelukker renter ved forsinket betaling anses alltid som urimelig mellom næringsdrivende (§ 4 a).
- I tillegg kan du kreve 40 euro i kompensasjon for inndrivelseskostnader (§ 3 a).
- Renten må kreves. Ta den med i purring og inkassovarsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.