Inkassoloven
§ 20 — Maksgrense for inkassokostnader
Hvor mye kan du egentlig kreves for i inkassokostnader? § 20 gir myndighetene rett til å sette maksimalsatser.
Kort svar
Det finnes grenser for hvor mye du kan kreves for i inkassokostnader. § 20 gir myndighetene rett til å fastsette maksimalsatser i forskrift. Det betyr at fordringshaveren eller inkassatoren ikke kan kreve fritt beløp bare fordi saken har gått til inkasso.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
§ 20 handler om taket på inkassokostnader. Den sier ikke selv nøyaktig hvor mange kroner du må betale. Den sier at myndighetene kan lage forskrifter med maksimalsatser. En forskrift er en mer detaljert regel som utfyller loven.
Dette er viktig fordi inkasso ellers kunne blitt veldig uforutsigbart. Hvis du skylder 900 kr, ville det vært urimelig om den andre parten kunne legge på 5 000 kr i “administrasjon” uten klare grenser. § 20 gjør at kostnadene kan styres gjennom faste maksimumsbeløp.
Paragrafen gjelder erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving. Utenrettslig inndriving betyr innkreving før saken går inn i rettssystemet. Det kan være inkassovarsel, betalingsoppfordring, oppfølging fra inkassobyrå og annen vanlig inkassobehandling.
Det betyr at § 20 ikke handler om rettsgebyr, advokatutgifter i retten eller kostnader ved en rettssak. Slike kostnader reguleres av § 21 og reglene om sakskostnader. § 20 gjelder den vanlige inkassofasen før saken blir rettslig.
Regelen beskytter deg som skyldner. Den beskytter også fordringshaveren mot uklare diskusjoner. Når det finnes maksimalsatser, blir det lettere å vite hvor grensen går. Fordringshaveren kan kreve lovlige kostnader, men ikke mer enn taket.
Hva er en maksimalsats?
En maksimalsats er et høyeste tillatte beløp. Det betyr ikke at beløpet alltid kan kreves. Det betyr bare at det ikke kan kreves mer enn dette.
Dette er et viktig skille. Hvis et inkassobyrå viser til en maksimal sats, betyr ikke det automatisk at du må betale den. Først må det være grunnlag for kostnadsansvar etter § 17. Deretter må reglene i §§ 9, 10 og 11 være fulgt. Først da blir spørsmålet hvor høyt beløpet kan være.
Tenk på det som en fartsgrense. Hvis fartsgrensen er 80 km/t, betyr ikke det at du alltid skal kjøre i 80. Det betyr bare at du ikke kan kjøre fortere. På samme måte betyr en maksimalsats at kostnaden ikke kan overstige grensen.
Hvis kravet er feil, hvis du hadde en rimelig innsigelse, eller hvis inkassatoren har brutt reglene, kan du slippe kostnaden helt eller delvis. § 20 gir ikke inkassatoren rett til penger alene. Den setter bare en øvre grense når kostnader ellers kan kreves.
Hvorfor kan satsene variere etter størrelsen på kravet?
§ 20 sier at satsene kan variere etter størrelsen av pengekravene. Det betyr at et lite krav og et stort krav kan ha ulike maksimumsgrenser.
Grunnen er praktisk. Et krav på 350 kr bør ikke gi samme kostnadsnivå som et krav på 350 000 kr. Større krav kan kreve mer oppfølging, mer kontroll og større risiko. Men også for store krav må det finnes grenser.
Dette betyr ikke at store krav gir fri adgang til høye gebyrer. Satsene må fortsatt være fastsatt i forskrift. De må være innenfor lovens system. Inkassator kan ikke selv bestemme at et stort krav automatisk gir et ekstra gebyr fordi “saken er alvorlig”.
For deg som skyldner betyr dette at du alltid bør se på hovedkravet. Hvor mye var det opprinnelige kravet? Hvilken sats er brukt? Er kostnaden beregnet etter riktig trinn? Hvis hovedkravet er feil, kan også kostnadsberegningen bli feil.
Gjelder § 20 både inkassobyrå og egeninkasso?
Ja, bestemmelsen kan gjelde begge deler. Den nevner kostnader ved å ha engasjert en inkassator. Det betyr typisk inkassobyrå. Men den nevner også “andre kostnader ved utenrettslig inndriving”. Det kan dekke annen oppfølging av forfalte krav.
Dette henger sammen med § 19, som åpner for faste beløp ved purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring ved egen inndriving. § 20 gir i tillegg mulighet til å sette maksimumsgrenser.
Poenget er at kostnader etter forfall ikke skal være et åpent felt. Enten saken drives inn av et inkassobyrå eller av fordringshaveren selv, skal beløpene ha hjemmel. Hjemmel betyr rettslig grunnlag. Det må finnes en regel som gir adgang til å kreve beløpet.
Hva skjer hvis de krever mer enn maks?
Da kan du bestride beløpet. Du bør gjøre det skriftlig. Skriv at du bestrider inkassokostnadene fordi de overstiger lovlige satser, og be om beregning.
Du trenger ikke nødvendigvis bestride hovedkravet. Hvis du skylder hovedbeløpet, kan du betale det. Samtidig kan du protestere på kostnadene. Det er ofte den ryddigste løsningen.
Hvis inkassator fortsetter å kreve for høye kostnader, kan det også være relevant etter reglene om god inkassoskikk. Det kan være urimelig å presse noen for kostnader som ikke har lovlig grunnlag.
Eksempeler
Eksempel · Jonas
Jonas får et inkassokrav etter en ubetalt strømregning. Hovedkravet er 1 100 kr. I brevet står det også inkassokostnader. Jonas lurer på om inkassobyrået bare kan velge et beløp selv. Det kan de ikke. Hvis Jonas faktisk skylder strømregningen, og varslene er sendt riktig, kan han måtte betale nødvendige inkassokostnader. Men kostnadene må holde seg innenfor reglene og maksimalsatsene. Jonas sjekker derfor tre ting. Først om hovedkravet stemmer. Deretter om han fikk inkassovarsel med minst 14 dagers frist. Til slutt om inkassokostnadene ser ut til å være beregnet etter riktig nivå. Hvis alt stemmer, må Jonas normalt betale. Hvis gebyret er for høyt, kan han bestride den delen av kravet.
Eksempel · Sofie
Sofie får krav for et nettkjøp hun aldri mottok. Hovedkravet er 749 kr. Nettbutikken sender saken til inkasso og legger på kostnader. Sofie skriver til inkassobyrået at varen aldri kom. Hun legger ved sporingsinformasjon som viser at pakken ble returnert til avsender. Dette er en rimelig innsigelse. Da hjelper det ikke bare å vise til maksimalsatser. Selv om kostnaden ligger under maksimalgrensen, kan Sofie slippe å betale den hvis kravet skulle vært undersøkt før inkasso. § 20 sier hvor høye kostnader kan være. Den sier ikke at kostnader alltid kan kreves.
Vanlige feil
- Tro at maksimalsats betyr at beløpet alltid kan kreves
- Glemme å sjekke om hovedkravet er riktig
- Betale inkassokostnader selv om varslene var feil
- Ikke skille mellom hovedkrav, renter og inkassokostnader
- Tro at inkassobyrået kan legge på “ekstra arbeid” uten grense
Hva bør du gjøre?
Sjekk alltid kravoppstillingen. Den skal vise hovedkrav, renter og kostnader hver for seg. Hvis alt bare er slått sammen i ett totalbeløp, bør du be om spesifikasjon.
Se etter datoene. Når forfalt kravet? Når ble inkassovarsel sendt? Hvilken frist fikk du? Betalte du innen fristen?
Be om beregning hvis du er usikker. Skriv kort: “Jeg ber om en spesifisert beregning av inkassokostnadene og grunnlaget for satsen.”
Hvis du har en innsigelse mot hovedkravet, bør du skrive det tydelig. Ikke bare skriv “jeg er uenig”. Forklar hvorfor. Legg ved dokumentasjon.
Betal aldri et uklart gebyr bare fordi brevet ser strengt ut. Men ikke ignorer brevet heller. Svar skriftlig innen fristen.
Dumme spørsmål
Kan inkassobyrået bestemme gebyret selv?
Nei. Inkassokostnader må følge reglene i inkassoloven og forskrift. § 20 gir adgang til maksimalsatser.
Betyr maksimalsats at jeg alltid må betale maksbeløpet?
Nei. Maksimalsats er bare et tak. Du må først være ansvarlig for kostnaden etter § 17.
Kan gebyret være høyere hvis hovedkravet er høyt?
Ja, satsene kan variere etter størrelsen på pengekravet. Men det må følge forskriften, ikke inkassatorens egen vurdering.
Hva hvis jeg bare er uenig i inkassokostnaden?
Da kan du bestride kostnaden og samtidig betale hovedkravet. Skriv tydelig hva du betaler og hva du bestrider.
Gjelder § 20 for rettssakskostnader?
Nei. § 20 gjelder utenrettslig inndriving. Kostnader ved rettslig inndriving reguleres av § 21 og prosessreglene.