§ 22. Reklamasjon: så raskt må du si fra om en mangel
- Forbrukeren må si fra innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget eller burde vært oppdaget.
- Ytterfristen er to år ved arbeid på ting og fem år ved arbeid på fast eiendom eller lang levetid.
- Garanti kan gi lengre frist, og en grovt uaktsom tjenesteyter kan ikke påberope for sen reklamasjon.
- Foreldelsesloven kan også begrense retten.
§ 22. Reklamasjon
Paragrafen handler om hvor lenge og hvordan forbrukeren kan klage på en mangel. Hovedregelen er at rettigheter faller bort hvis tjenesteyteren ikke får beskjed innen rimelig tid. Fristen løper fra forbrukeren oppdaget mangelen, eller burde ha oppdaget den. Det er altså ikke nok å vente i det uvisse.
I tillegg finnes en ytre grense. Ved arbeid på ting er den to år fra oppdraget ble avsluttet. Er resultatet ment å vare vesentlig lenger, og ved arbeid på fast eiendom, er ytterfristen fem år. Har tjenesteyteren gitt garanti eller på annen måte tatt ansvar for mangler over lengre tid, gjelder ikke disse fristene så langt garantien rekker. Eksempel: en forbruker oppdager en feil først mange år etter at et arbeid på boligen ble gjort. Fristen på fem år er da det som avgjør.
Tjenesteyteren kan ikke bruke at forbrukeren klaget for sent når tjenesteyteren selv har vært grovt uaktsom (skjødesløs), eller har opptrådt uredelig eller mot tro og lov. Det hindrer at en uærlig tjenesteyter tjener på at fristen har gått ut.
Reklamasjonsfristene er ikke den eneste tidsbegrensningen. Kravet kan også bli borte etter foreldelsesloven, som har egne tidsgrenser. Da er det en annen lov som styrer tiden.
Paragrafen står i midten av mangelreglene. Hva som er mangel, står i § 18 til § 20, og hva forbrukeren kan kreve, står i § 21. Konkrete krav er retting i § 24, prisavslag i § 25 og heving i § 26, mens § 23 gir rett til å holde igjen betaling. Reglene om krav mot tidligere ledd i § 27 viser hit for reklamasjon.