§ 24. Retting av mangel
- Forbrukeren kan kreve retting når det ikke er urimelig for tjenesteyteren.
- Tjenesteyteren kan også rette på eget initiativ hvis det ikke er til vesentlig ulempe.
- Rettingen må gjøres i løpet av rimelig tid etter klagen.
- Tjenesteyteren bærer kostnaden, med unntak for ting som ikke var med i prisen.
§ 24. Retting av mangel
Paragrafen gir forbrukeren rett til å kreve at tjenesteyteren retter en mangel, forutsatt at det ikke blir urimelig dyrt eller besværlig for tjenesteyteren. Retting er det første kravet ved mangel, og det skjer normalt for tjenesteyterens regning.
Retten går også den andre veien. Selv om forbrukeren ikke ber om det, kan tjenesteyteren rette feilen. Da må rettingen ikke plage forbrukeren i særlig grad, og forbrukeren må heller ikke ha en god grunn til å si nei. Eksempel: tjenesteyteren tilbyr seg å komme tilbake og rette feilen, og forbrukeren har ingen særlig grunn til å avslå. Da kan tjenesteyteren gjøre det.
Det er en tidsramme. Tjenesteyteren må rette feilen i løpet av en rimelig tid, regnet fra forbrukeren klaget og ga ham en sjanse til å gjøre det.
Hovedregelen er at tjenesteyteren dekker kostnaden. Det finnes et unntak for pristillegg: tjenesteyteren kan kreve betalt for arbeid og materialer som ikke var med i prisen, og som ville vært nødvendige også om jobben var gjort riktig første gang. Forbrukeren kan altså ikke få en oppgradering gratis under dekke av retting.
Paragrafen står i sentrum av kravene ved mangel. § 21 gir oversikten, og § 24 er det første kravet. Rettes ikke mangelen, kommer prisavslag i § 25 og heving i § 26 inn, og § 23 lar forbrukeren holde igjen betaling i mellomtiden. Reklamasjonsreglene i § 22 må også følges.