§ 18. Opplysninger fra håndverkeren og mangel

Paragrafen utvider hva som regnes som mangel. Selv om utførelsen er i orden, kan det være en mangel hvis resultatet ikke stemmer med opplysninger som ble gitt om tjenestens egenskaper eller nytte. Det er opplysninger som har betydning for om tjenesten er god og passende for forbrukerens formål.

Loven regner opplysninger fra flere kilder. Først gjelder opplysninger tjenesteyteren selv har gitt, eller noen på hans vegne, under avtaleinngåelsen eller i markedsføringen. Så gjelder opplysninger fra andre som opptrer som materialleverandør eller et tidligere ledd i salgskjeden. Eksempel: tjenesteyteren lover i markedsføringen at et resultat skal ha en bestemt egenskap, og resultatet mangler den. Da kan det være en mangel, selv om jobben ellers er utført ordentlig.

Det er to begrensninger. Opplysningen må ikke være rettet i tide på en tydelig måte. Har tjenesteyteren korrigert den klart før avtalen ble sluttet, faller grunnlaget bort. Dessuten må det kunne antas at opplysningen faktisk har påvirket forbrukerens valg om å inngå avtalen. En opplysning som ingen la vekt på, gir ikke mangel.

Paragrafen er en av flere regler om når det foreligger mangel. Grunnregelen står i § 17, og § 19 tar for seg det motsatte tilfellet, nemlig opplysninger som ikke ble gitt. § 20 fastsetter tidspunktet mangelen bedømmes etter. Har forbrukeren en mangel å gjøre gjeldende, er kravene samlet i § 21, med reklamasjon i § 22 og retting i § 24. Ansvaret til tidligere ledd, som materialleverandøren, er regulert i § 27, og den paragrafen viser hit.