§ 16. Hva skjer når avtalen er hevet?
- Ved heving av hele avtalen skylder ikke forbrukeren betaling for tjenesten.
- Tjenesteyteren kan få materialer tilbake, eller rimelig godtgjørelse for det som er umulig å levere tilbake.
- Ved delvis heving betaler forbrukeren for det som er utført, ut fra prisen for det hele.
- Tilbakebetaling gir rente fra den dagen tjenesteyteren fikk pengene.
§ 16. Virkningene av heving
Paragrafen sier hva som skjer med pengene og materialene når en avtale er hevet (forbrukeren har gått ut av avtalen). Hovedregelen er streng mot tjenesteyteren: når hele avtalen heves, kan han ikke kreve betaling for arbeidet. Forbrukeren skal ikke betale for en tjeneste han ikke har fått som avtalt.
Tjenesteyteren har likevel en rett til å få materialer og lignende tilbake, så langt det kan skje uten vesentlig ulempe eller kostnad for forbrukeren. Materialer som ikke lar seg gi tilbake, gir tjenesteyteren krav på et rimelig beløp. Beløpet kan ikke overstige verdien materialene har for forbrukeren. Eksempel: materialer som ennå ligger urørt kan hentes igjen, mens materialer som er bygget inn og ikke kan tas ut uten stor kostnad, gir tjenesteyteren krav på en rimelig godtgjørelse.
Heves bare den delen av arbeidet som gjenstår, er regelen en annen. Tjenesteyteren har da krav på prisen for hele tjenesten, men det trekkes fra det det normalt ville koste å få gjort den delen som står igjen. Tanken er at forbrukeren skal betale for det som faktisk er levert, og ikke mer.
Skal tjenesteyteren betale penger tilbake, helt eller delvis, kommer det renter på beløpet. Rentene regnes fra dagen tjenesteyteren fikk betalingen. Loven viser her til en annen lov om renter ved forsinket betaling, fra 17. desember 1976 nr. 100.
Paragrafen kobler flere deler av loven. Hevingsreglene ved forsinkelse står i § 15, og reglene om heving ved mangel står i § 26. I tillegg har § 44 om oppgjøret ved heving denne paragrafen som henvisning. Ellers hører paragrafen sammen med § 11, § 12, § 13 og § 14 om forsinkelse.