§ 15. Heving av avtalen ved forsinkelse

Å heve en avtale betyr at forbrukeren går ut av den. Paragrafen gjelder heving på grunn av forsinkelse. Hovedregelen er at forsinkelsen må ha vesentlig betydning. En liten forsinkelse gir dermed ikke rett til å gå ut av avtalen.

Det finnes en sperre. Har forbrukeren først krevd at tjenesten skal utføres, mister han hevingsretten hvis tjenesteyteren gjør jobben innen rimelig tid eller innen fristen forbrukeren satte. Eksempel: forbrukeren skriver til tjenesteyteren og krever at arbeidet blir ferdig innen en bestemt frist. Blir arbeidet ferdig i tide, kan forbrukeren ikke lenger heve, selv om det først var forsinket.

Er en del av arbeidet allerede gjort, og det er mer enn en bagatell, kan forbrukeren i utgangspunktet bare heve den delen som gjenstår. Da blir det som er ferdig, stående. Eksempel: en tjeneste som bare gir mening når den er ferdig i sin helhet, og som blir ubrukelig av forsinkelsen, kan heves i sin helhet.

Forbrukeren må ikke alltid vente til fristen er brutt. Er det allerede klart, før arbeidet skal starte eller mens det pågår, at tjenesteyteren ikke vil unngå en forsinkelse som gir hevingsrett, kan avtalen heves på forhånd. Poenget er at forbrukeren slipper å vente på noe som uansett ikke vil skje.

Paragrafen er en av flere løsninger ved forsinkelse. § 11 om forbrukerens krav ved forsinkelse viser hit. Ved siden av heving finnes reglene om å holde betalingen tilbake (§ 13), om å få tjenesten utført (§ 14) og om reklamasjon (§ 12). Hva som skjer med pengene og materialene etter at avtalen er hevet, står i § 16 om virkningene av heving.