§ 5-4. Hvilke norske regler gjelder for EØS-filialer her i landet

Paragrafen sier hvilke norske regler som gjelder for filialer her i landet av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat. Filialene er etablert etter § 5-2 eller § 5-3. Første ledd lister opp reglene som gjelder, altså en utvalgt del av finansforetaksloven i stedet for hele loven.

Blant reglene er kravene til foretaksnavn. En bank skal bruke ordet «bank» i navnet (§ 2-19), og et utenlandsk foretak med adgang til virksomhet her kan bruke samme navn som i hjemstaten (§ 2-22). Andre regler gjelder verv og habilitet: daglig leder og andre i ledelsen kan i utgangspunktet ikke samtidig sitte i styret i et annet finansforetak (§ 9-1 annet ledd), ansatte må ikke ta imot godtgjørelse fra andre enn foretaket (§ 9-4), og det er taushetsplikt om kundeforhold (§ 9-6). Overdragelse av forsikrings- og låneporteføljer krever godkjenning fra departementet (§ 12-27).

Videre gjelder § 13-7 første ledd, som krever at foretaket til enhver tid har nok likvide eiendeler til å dekke forpliktelser når de forfaller, og § 13-5 fjerde ledd om å drive med redelighet og god forretningsskikk. § 13-17 setter grenser for provisjon til forsikringsmeglingsforetak. § 19-2 regulerer medlemskap i innskuddsgarantiordningen, og en filial av kredittinstitusjon fra en annen EØS-stat kan bli medlem hvis hjemstatens ordning gir dårligere dekning. Etter § 20a-3 annet ledd må forsikringsfilialer være med i garantiordningen for skadeforsikring, og § 21-7 annet ledd åpner for at reglene om offentlig administrasjon gjelder tilsvarende for filialer. Straff og opplysningsplikt er dekket av § 22-1 og § 22-3. Samarbeid mellom norske og utenlandske finansforetak som kan få betydning for konkurransen her, omfattes av § 17-11 sjette ledd.

Første ledd viser også til allmennaksjelovens regler om møte mellom filialens daglige leder og revisor. Formålet er å drøfte sentrale regnskapsforhold og forhold revisor mener bør tas opp.

Annet ledd legger til en rekke bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven for filialer av forsikringsforetak, og tredje ledd gjør det samme for pensjonsforetak så langt reglene gjelder for norske pensjonsforetak. Noen av reglene gjelder bare hvis ikke hjemstatens lovgivning bestemmer noe annet. Forsikringsvilkårene skal alltid vise hvilke regler som gjelder for retten til overskudd. Fjerde ledd lar departementet gi forskrift og gjøre unntak når hjemstatens regler dekker samme forhold.

Sammenhengen er slik: § 5-2 og § 5-3 avgjør hvem som kan etablere filial, § 5-5 gjelder grensekryssende virksomhet, og § 5-6 og § 5-7 gjelder filialer av foretak utenfor EØS-ordningen. § 5-5 og § 5-7 henviser til denne paragrafen, og det gjør også § 8-3.