§ 21-7. Virkeområde for reglene om offentlig administrasjon

Paragrafen avgrenser hvem de særlige reglene om offentlig administrasjon gjelder for. Kjernen er forsikringsforetak og pensjonsforetak. Reglene rekker også til holdingforetak, men ikke dem som allerede hører inn under § 20-1, altså holdingforetak i konsern med banker, kredittforetak eller verdipapirforetak. Reglene i §§ 21-7 til 21-20 er dermed et eget regime ved siden av kapittelets tidligere regler om revidert statusoppgjør og nedskriving i §§ 21-3 til 21-6.

Annet ledd gir departementet adgang til å bestemme i forskrift at reglene også skal gjelde for filialer i Norge av forsikrings- og pensjonsforetak. Når en filial settes under offentlig administrasjon, kan vedtaket gi særskilte regler, blant annet unntak fra reglene eller tilpasning av hvordan de anvendes. Tredje ledd lar departementet gi utfyllende forskrifter om reglene om offentlig administrasjon i §§ 21-7 til 21-16. Slike forskrifter kan gå foran reglene i disse paragrafene, i konkursloven og i tvangsfullbyrdelsesloven.

Reglene avgrensingen peker mot, er blant annet § 21-8, som hindrer gjeldsforhandling og konkurs i foretakene, § 21-11 om vedtak om offentlig administrasjon og § 21-16 om avvikling. Etter § 21-16 skal administrasjonsstyret avvikle og gjøre opp med fordringshaverne hvis det etter ett år ikke er sannsynlig at foretaket kan reddes på annen måte. Departementet kan sette en annen frist. § 21-20 handler om livsforsikringsbestanden ved avvikling. § 5-4 om filialer av finansforetak fra en annen EØS-stat viser hit.

Eksempel: Et forsikringsforetak driver en filial i Norge, og departementet har i forskrift gjort reglene gjeldende for slike filialer. Settes filialen under offentlig administrasjon, kan vedtaket fastsette særregler for den.