§ 2-19. Foretaksnavn for banker og sparebanker

Paragrafen regulerer bruken av ordene «bank» og «sparebank» i navn og markedsføring. Første ledd krever at en bank har ordet «bank» i foretaksnavnet, enten alene eller sammen med andre ord. Kunder skal kunne se at de har med en bank å gjøre.

Andre ledd gjelder sparebanker. En bank som er stiftet som sparebank, skal bruke «sparebank» eller en lignende sammensetning med «spare» i navnet. Selv etter at banken er omdannet, kan navnet beholdes hvis sparebankstiftelsen som ble opprettet ved omdanningen, eier minst ti prosent av aksjene i banken eller morselskapet. Faller eierandelen under dette, mister banken adgangen til å bruke sparebanknavnet på dette grunnlaget.

Tredje ledd rammer dem som ikke er banker. Andre foretak kan ikke bruke «bank» i navnet eller når de omtaler eller markedsfører virksomheten, med mindre de har hjemmel i lov eller får samtykke fra departementet. Samme sperre gjelder «sparebank» og andre ord med «spare» for foretak som ikke er sparebanker etter andre ledd. Forbudet gjelder altså ikke bare selve navnet, men også reklame og beskrivelser.

Paragrafen er første i en gruppe navneregler i kapittel 2. Forsikringsforetak har en tilsvarende regel i § 2-20, og finansforetak generelt må etter § 2-21 bruke navn som gjør det klart for kunder hvilket foretak og hvilken virksomhet de møter. Utenlandske finansforetak med adgang til å drive virksomhet i Norge kan bruke samme navn som i hjemstaten etter § 2-22. Reglene om konsesjon til de ulike foretakstypene ligger foran, blant annet § 2-16 og § 2-17 om pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak.

Andre paragrafer viser hit. § 5-4 gjelder virksomhet i filial av finansforetak med hovedsete i en annen EØS-stat, og § 17-10 gjelder konsernforetaks navnebruk.

Eksempel: Et selskap som ikke er bank, vil kalle seg «Nettbank» i markedsføringen. Uten hjemmel i lov eller samtykke fra departementet er det ikke tillatt.