Kapittel 5 · Utenlandske finansforetaks virksomhet her i riket
Finansforetaksloven § 5-2. Filial i Norge av bank, forsikringsforetak og betalingsforetak fra EØS
Lovteksten ordrett
LOV-2015-04-10-17§ 5-2. Filial av kredittinstitusjon, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat
- en virksomhetsplan som angir hvilke typer av finansielle tjenester virksomheten skal omfatte og filialens organisatoriske oppbygning,
- en erklæring om at planlagt virksomhet er omfattet av foretakets tillatelse i hjemstaten,
- filialens adresse,
- hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket,
- hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen,
- en erklæring om at finansforetaket oppfyller de krav til ansvarlig kapital som gjelder for foretaket,
- den garantiordningen som i tilfelle skal gjelde for filialens virksomhet,
- ytterligere opplysninger som fastsatt i forskrift gitt i medhold av femte ledd.
Hva betyr dette?
Paragrafen gir utenlandske foretak fra EØS adgang til å drive virksomhet i Norge gjennom en filial. Retten gjelder kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak som har tillatelse og står under tilsyn i hjemstaten. De kan drive den virksomheten hjemstatens tillatelse dekker. Foretaket trenger ikke ny norsk konsesjon. I stedet går saken via tilsynsmyndighetene.
Filialen kan etableres to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt opplysninger fra hjemstatens tilsyn. Opplysningene skal omfatte en virksomhetsplan med tjenester og organisering, en erklæring om at virksomheten dekkes av hjemstatens tillatelse, filialens adresse og hvem som skal lede den og ha fullmakt til å handle på foretakets vegne. Videre skal det oppgis hvem som inngår i ledelsen, foretaket må erklære at kapitalkravene er oppfylt, og det må opplyses hvilken garantiordning (en ordning som sikrer kunders innskudd eller krav) som eventuelt gjelder. Forskrift kan kreve flere opplysninger.
Andre ledd gir Finanstilsynet en frist på to måneder til å svare foretaket at filialen kan etableres og til å gi filialen en oversikt over reglene som gjelder her. Foretaket må registrere filialen i Foretaksregisteret før den begynner virksomheten.
Tredje ledd stiller krav til lederen av filialen. Lederen skal ha fullmakt til å handle på foretakets vegne og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket. Det gjør det mulig å reise krav mot filialen i Norge.
Etter fjerde ledd må foretaket melde skriftlig fra til Finanstilsynet om endringer i det som er opplyst, senest en måned før endringene trer i kraft. Femte ledd lar departementet gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra paragrafen for ulike typer finansforetak, blant annet om hva slags virksomhet retten omfatter og hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra hjemstaten.
Paragrafen er den sentrale filialregelen i kapittel 5. Finansieringsforetak har sin egen ordning i § 5-3, som viser til denne. Hvilke norske regler filialen må følge når den er i drift, står i § 5-4, og grensekryssende virksomhet uten filial i § 5-5. Filial av foretak fra land utenfor EØS er regulert i § 5-6. For utenlandske foretak som ikke har filial, finnes egne regler om representasjonskontor i § 5-8.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.