§ 9-4. Forbud mot godtgjørelse fra andre enn finansforetaket

Paragrafen sier at ansatte ikke skal tjene på jobben fra andre enn arbeidsgiveren. Styremedlemmer, daglig leder og andre ansatte kan ikke ta imot betaling fra utenforstående i anledning av arbeidet. Det gjelder også betaling som en motpart i en avtale eller motpartens representant har satt som vilkår overfor foretaket.

Forbudet omfatter også nærstående. Betaling som de nevnte ikke selv kan motta, kan heller ikke gå til en nærstående. Ifølge allmennaksjeloven § 1-5 omfatter det blant andre ektefelle eller samboer, slektninger i rett linje, søsken og selskaper som disse kontrollerer. Å la betalingen gå til et familiemedlem er dermed ikke en vei rundt regelen.

Bryter noen forbudet, tilfaller betalingen foretaket. Det samme gjelder avkastning av pengene og eiendeler som har kommet i stedet for dem. Den ansatte får altså ikke beholde noe av gevinsten, selv om det er avtalt eller allerede utbetalt. I motsetning til § 9-2 og § 9-3 handler denne regelen om penger og goder, ikke om verv.

Det finnes ett unntak. Styremedlemmer kan motta vanlig mellommannsgodtgjørelse (betaling for å formidle kontakt eller avtaler) hvis styret har sagt ja og fastsatt egne regler for slik virksomhet. Unntaket gjelder bare styremedlemmer, ikke daglig leder eller andre ansatte.

Eksempel: En ansatt i et finansforetak hjelper en kunde og får en belønning fra en tredjepart som takk. Belønningen tilfaller da foretaket. Paragrafen hører sammen med § 9-5 om inhabilitet og § 9-3 om næringsvirksomhet, som også regulerer bindinger utenfor foretaket. § 5-4, § 5-5 og § 10-5 viser hit.