§ 5-5. Grensekryssende virksomhet i Norge fra andre EØS-stater

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-5. Grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat

(1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat kan drive grensekryssende virksomhet her i riket i den utstrekning foretaket har tillatelse fra, og er undergitt tilsyn fra, myndighetene i hjemstaten. Foretaket kan starte virksomheten her i riket én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat med opplysninger om hvilke finansielle tjenester foretaket vil tilby her i riket. Meldingen skal også inneholde opplysninger som nevnt i § 5-2 første ledd bokstavene b, f, g og h. Finanstilsynet skal innen én måned etter at meldingen er mottatt, gi foretaket en oversikt over hvilke regler som vil gjelde for virksomheten. § 5-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende for finansieringsforetak som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å kunne drive virksomhet her i riket gjennom filial.
(3) For grensekryssende virksomhet her i riket fra en annen EØS-stat gjelder kapittel 1 samt bestemmelsene i § 9-1 annet og tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd, §§ 16-5 til 16-9, § 16-11, §§ 16-13 til 16-16, § 22-1 og § 22-2, tilsvarende.
(4) For grensekryssende virksomhet som drives av forsikrings- eller pensjonsforetak, gjelder også bestemmelsene i § 5-4 annet og tredje ledd tilsvarende.
(5) Departementet kan fastsette nærmere regler for virksomhet som omfattes av første og annet ledd, herunder om hva slags virksomhet som er omfattet av retten til å drive grensekryssende virksomhet. Departementet kan ved forskrift fastsette krav til kvalifikasjoner for ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om lån til forbrukere her i riket. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i tredje og fjerde ledd når virksomheten er underlagt regler i hjemstaten som regulerer samme forhold. Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her for ulike typer finansforetak.
Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 5-5
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder utenlandske foretak fra EØS som vil tilby tjenester til kunder i Norge uten å ha filial her. Retten gjelder kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, så langt de har tillatelse og står under tilsyn i hjemstaten. Pensjonsforetak er med her, men ikke i filialreglene i § 5-2.

Foretaket kan starte én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra hjemstatens tilsyn om hvilke finansielle tjenester foretaket vil tilby her. Meldingen skal også ha noen av opplysningene fra § 5-2 første ledd, blant annet om tillatelsen i hjemstaten, kapitalkrav og garantiordning. Finanstilsynet skal innen en måned gi foretaket en oversikt over hvilke norske regler som vil gjelde. Endringer må meldes etter § 5-2 fjerde ledd, altså senest en måned før de trer i kraft.

Andre ledd sier at det samme gjelder finansieringsforetak som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å drive filial her. Slike foretak må altså først dokumentere blant annet solidarisk ansvar og konsolidert tilsyn, og kan da også tilby tjenester grensekryssende.

Tredje ledd gir en liste over norske regler som gjelder for grensekryssende virksomhet. Den er kortere enn listen for filialer. Den omfatter kapittel 1, reglene om taushetsplikt og godtgjørelse i § 9-4 til § 9-6, forbudet i § 9-2 mot at ledere har stillinger i foretak med forretningsforbindelse til finansforetaket, og § 12-27 om overdragelse av porteføljer. Videre gjelder § 13-5 fjerde ledd om god forretningsskikk, straffebudet i § 22-1 og departementets pålegg og tvangsmulkt etter § 22-2.

Loven viser dessuten til flere paragrafer i kapittel 16. Foretak som tar imot innskudd her, må etter § 16-5 opplyse kundene skriftlig om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder. Forsikringsvilkårene skal være rimelige og betryggende etter § 16-9, og reglene om forsikringsdistribusjon, produktstyring og formidling i §§ 16-11, 16-13 og 16-16 gjelder også.

Fjerde ledd gir forsikrings- og pensjonsforetak i tillegg reglene i § 5-4 annet og tredje ledd om forsikringsvirksomhetsloven. Femte ledd lar departementet gi nærmere regler, blant annet om hva slags virksomhet som omfattes, og krav til kvalifikasjoner hos ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om lån til forbrukere. Departementet kan gjøre unntak fra tredje og fjerde ledd når hjemstatens regler dekker det samme. Paragrafen står ved siden av § 5-2 og § 5-4, og § 5-6 regulerer filial fra land utenfor EØS.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansforetaksloven →
Gratis vurdering av din sak