§ 5-5. Grensekryssende virksomhet i Norge fra andre EØS-stater
- EØS-foretak med tillatelse i hjemstaten kan tilby tjenester grensekryssende i Norge.
- Virksomheten kan starte én måned etter at Finanstilsynet får melding fra hjemstatens tilsyn.
- En avgrenset liste med norske regler gjelder, blant annet taushetsplikt, kundeinformasjon og straff.
- Departementet kan gi forskrift, også om kvalifikasjoner for forbrukerlån.
§ 5-5. Grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat
Paragrafen gjelder utenlandske foretak fra EØS som vil tilby tjenester til kunder i Norge uten å ha filial her. Retten gjelder kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, så langt de har tillatelse og står under tilsyn i hjemstaten. Pensjonsforetak er med her, men ikke i filialreglene i § 5-2.
Foretaket kan starte én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra hjemstatens tilsyn om hvilke finansielle tjenester foretaket vil tilby her. Meldingen skal også ha noen av opplysningene fra § 5-2 første ledd, blant annet om tillatelsen i hjemstaten, kapitalkrav og garantiordning. Finanstilsynet skal innen en måned gi foretaket en oversikt over hvilke norske regler som vil gjelde. Endringer må meldes etter § 5-2 fjerde ledd, altså senest en måned før de trer i kraft.
Andre ledd sier at det samme gjelder finansieringsforetak som oppfyller vilkårene i § 5-3 for å drive filial her. Slike foretak må altså først dokumentere blant annet solidarisk ansvar og konsolidert tilsyn, og kan da også tilby tjenester grensekryssende.
Tredje ledd gir en liste over norske regler som gjelder for grensekryssende virksomhet. Den er kortere enn listen for filialer. Den omfatter kapittel 1, reglene om taushetsplikt og godtgjørelse i § 9-4 til § 9-6, forbudet i § 9-2 mot at ledere har stillinger i foretak med forretningsforbindelse til finansforetaket, og § 12-27 om overdragelse av porteføljer. Videre gjelder § 13-5 fjerde ledd om god forretningsskikk, straffebudet i § 22-1 og departementets pålegg og tvangsmulkt etter § 22-2.
Loven viser dessuten til flere paragrafer i kapittel 16. Foretak som tar imot innskudd her, må etter § 16-5 opplyse kundene skriftlig om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder. Forsikringsvilkårene skal være rimelige og betryggende etter § 16-9, og reglene om forsikringsdistribusjon, produktstyring og formidling i §§ 16-11, 16-13 og 16-16 gjelder også.
Fjerde ledd gir forsikrings- og pensjonsforetak i tillegg reglene i § 5-4 annet og tredje ledd om forsikringsvirksomhetsloven. Femte ledd lar departementet gi nærmere regler, blant annet om hva slags virksomhet som omfattes, og krav til kvalifikasjoner hos ansatte som utformer, tilbyr, bevilger eller gir råd om lån til forbrukere. Departementet kan gjøre unntak fra tredje og fjerde ledd når hjemstatens regler dekker det samme. Paragrafen står ved siden av § 5-2 og § 5-4, og § 5-6 regulerer filial fra land utenfor EØS.
- § 5-2Filial i Norge av bank, forsikringsforetak og betalingsforetak fra EØS
- § 5-3Filial i Norge av finansieringsforetak fra annen EØS-stat
- § 9-2Ledelsens verv i foretak med forretningsforbindelse
- § 9-4Forbud mot godtgjørelse fra andre enn finansforetaket
- § 9-6Taushetsplikt om kundeforhold i finansforetak