§ 5-6. Filial av utenlandsk finansforetak utenfor EØS-reglene

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Utenlandske foretak som ikke kommer inn under § 5-2 eller § 5-3, trenger tillatelse fra departementet for å drive filial i Norge.
Virksomheten må svare til hjemlandets tillatelse, og tilsynsmyndighetene må samarbeide.
Foretaket må sette kapital i en norsk bank, og Finanstilsynet må samtykke før den frigis.
Filialen må registreres i Foretaksregisteret og ha en leder med fullmakt.

Lovteksten ordrett

§ 5-6. Filial av utenlandske finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3

(1) Et finansforetak som har hovedsete i fremmed stat, og som ikke oppfyller vilkårene for å drive virksomhet her i riket etter §§ 5-2 og 5-3, kan etter tillatelse gitt av departementet etter reglene i §§ 2-7 til 2-18 etablere og drive virksomhet gjennom filial her i riket. Reglene i kapittel 3, unntatt §§ 3-3 og 3-4, gjelder tilsvarende.

(2) Tillatelse etter første ledd kan bare gis til å drive virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet her i riket skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet.

(3) Finansforetaket skal deponere kapital her i riket som skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank. Departementet kan gi regler om minstekrav til, og beregning av, kapital. For forsikringsforetak og pensjonskasser som driver livsforsikring, skal kapitalen minst tilsvare avsetninger beregnet etter reglene i §§ 14-7 til 14-11 eller § 14-16. Kapitalen kan ikke frigis eller utbetales av banken uten etter samtykke av Finanstilsynet.

(4) Kommer det utenlandske finansforetaket under insolvensbehandling i hjemstaten, eller har Finanstilsynet ellers grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt, gjelder kapittel 21 tilsvarende.

(5) Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 5-6

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder utenlandske finansforetak som vil drive filial i Norge, men som ikke kommer inn under de enklere EØS-reglene i § 5-2 og § 5-3. Slike foretak trenger en egen tillatelse fra departementet. Tillatelsen behandles etter tillatelsesreglene i §§ 2-7 til 2-18, og flere av kravene i kapittel 3 gjelder også her. Unntaket er reglene om eierforhold og om minstekrav til startkapital.

Departementet kan bare gi tillatelse til virksomhet som svarer til det foretaket allerede har lov til å drive i hjemlandet. I tillegg må foretaket være under betryggende tilsyn der. Før filialen kan starte, må tilsynsmyndigheten i hjemlandet og Finanstilsynet ha fått på plass et fungerende samarbeid om tilsynet.

Foretaket må sette av kapital i Norge, og en norsk bank skal forvalte den på en trygg måte. Departementet kan gi regler om hvor mye som kreves, og hvordan det regnes ut. For forsikringsforetak og pensjonskasser med livsforsikring skal kapitalen minst tilsvare avsetningene som følger av §§ 14-7 til 14-11 eller § 14-16. Avsetningene etter § 14-7 er forsikringstekniske avsetninger (penger som holdes tilbake for å møte forsikringsforpliktelsene). § 14-11 gjelder minstekapitalkravet, og § 14-16 gjelder kapitalkrav for pensjonsforetak. Banken kan ikke frigi eller utbetale pengene uten at Finanstilsynet samtykker.

Skulle det utenlandske foretaket komme under insolvensbehandling (offentlig behandling av et foretak som ikke kan betale gjelden sin) i hjemlandet, gjelder reglene i kapittel 21 tilsvarende. Det samme gjelder hvis Finanstilsynet har grunn til å tro at filialens norske forpliktelser ikke blir oppfylt.

Filialen må registreres i Foretaksregisteret før den starter. Den som leder filialen, må ha fullmakt til å binde foretaket og til å føre og motta søksmål om filialens norske virksomhet. Dermed kan tvister om filialen behandles her i landet.

Sammenhengen i kapittel 5 er tydelig. Kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak fra EØS kan etablere filial to måneder etter at Finanstilsynet har fått opplysninger fra hjemlandets tilsyn (§ 5-2). Finansieringsforetak har egne vilkår i § 5-3. Denne paragrafen er løsningen for de øvrige. Hva som gjelder for driften når tillatelsen er gitt, står i § 5-7.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →