§ 5-7. Regler for filialer av utenlandske finansforetak med tillatelse etter § 5-6
§ 5-7. Virksomhet i filial av utenlandske finansforetak som ikke er omfattet av §§ 5-2 og 5-3
Paragrafen gjelder filialer her i landet av utenlandske finansforetak som har fått tillatelse etter § 5-6. Det gjelder foretak med hovedsete i fremmed stat som ikke oppfyller vilkårene i § 5-2 og § 5-3, og som derfor må søke om tillatelse fra departementet.
Første ledd gjør kapittel 2 til 3 og kapittel 17 gjeldende for filialen, i tillegg til reglene som § 5-4 første og fjerde ledd peker på. Filialen er dermed underlagt regler om tillatelse og om forholdene rundt den. Tillatelse som bank gir for eksempel adgang til å ta imot innskudd fra allmennheten, gi kreditt og stille garantier og yte betalingstjenester (§ 2-7). Søknaden sendes til Finanstilsynet og skal gi opplysninger om foretaket og driften (§ 3-1). Kapittel 3 inneholder også krav til eierforholdene: Departementet skal kjenne identiteten til eierne (§ 3-3). Departementet kan endre eller tilbakekalle tillatelsen ved for eksempel grove brudd eller manglende kapital (§ 3-7).
I motsetning til filialer etter § 5-2 og § 5-3 må disse filialene ha tillatelse fra departementet. Etter § 5-6 kan tillatelsen bare gjelde virksomhet som tilsvarer det foretaket har tillatelse til i hjemstaten, og bare hvis foretaket er under betryggende tilsyn der. Foretaket må deponere kapital hos en norsk bank og registrere filialen i Foretaksregisteret. Går foretaket under insolvensbehandling i hjemstaten, gjelder reglene om offentlig administrasjon i kapittel 21 tilsvarende.
Annet ledd knytter en rekke bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven til filialer av forsikringsforetak. Det utenlandske foretaket er i alle rettsforhold som springer ut av filialens virksomhet, undergitt norsk rett, med mindre en annen regel bestemmer noe annet. Tredje ledd gjør reglene gjeldende for filial av pensjonsforetak så langt de også gjelder norske pensjonsforetak. Fjerde ledd lar departementet gi forskrift og gjøre unntak når hjemstatens lovgivning har tilsvarende regler.
Naboparagrafene gir resten av bildet. § 5-4 gjelder filialer fra EØS-stater, § 5-5 grensekryssende virksomhet, § 5-8 registrering av representasjonskontor hos Finanstilsynet, og § 5-9 megling av forsikring til utenlandske forsikringsforetak.
Eksempel: Et utenlandsk finansforetak fikk tillatelse fra departementet til å drive filial her. Filialen følger kapittel 2 til 3 og 17, og for forsikringsvirksomhet også de utpekte reglene i forsikringsvirksomhetsloven.
- § 5-6Filial av utenlandsk finansforetak utenfor EØS-reglene
- § 2-7Hva en banktillatelse gir rett til
- § 3-1Søknad om konsesjon: hva må sendes inn til Finanstilsynet
- § 3-3Eierkrav ved konsesjon: hvem kan eie et finansforetak
- § 3-7Tilbakekall og endring av konsesjon for finansforetak