§ 4-30. Hvem betaler tapet når kortet eller kontoen er misbrukt

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Banken svarer som hovedregel for tap ved ikke godkjente betalinger.
Kunden kan få en egenandel på inntil 450 kroner ved tapt eller stjålet instrument.
Ved grov uaktsomhet svarer kunden for hele tapet, men høyst 12 000 kroner ved elektronisk instrument. Ved forsett svarer han for alt.
Kunden svarer ikke for tap etter varsling eller når banken ikke krevde sterk autentisering.

Lovteksten ordrett

§ 4-30. Ansvar og egenandeler ved ikke godkjente betalingstransaksjoner

(1) Betalingstjenesteyteren er ansvarlig overfor kunden for tap som skyldes en ikke godkjent betalingstransaksjon, jf. § 4-2, med mindre noe annet følger av reglene i annet til femte ledd.

(2) Kunden svarer med en egenandel på inntil 450 kroner hvis tapet skyldes tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av et betalingsinstrument. Kunden svarer likevel ikke med en slik egenandel hvis kunden ikke kunne ha oppdaget tapet, tyveriet eller den uberettigede tilegnelsen på forhånd, og heller ikke har opptrådt svikaktig.

(3) Kunden svarer for hele tapet ved en ikke godkjent betalingstransaksjon dersom tapet skyldes at kunden ved grov uaktsomhet har unnlatt å oppfylle en eller flere av sine plikter etter § 4-23 første ledd eller § 4-24 første ledd. Har betalingstransaksjonen skjedd ved bruk av et elektronisk betalingsinstrument, svarer kunden likevel bare med inntil 12 000 kroner.

(4) Kunden svarer for hele tapet dersom tapet skyldes at kunden forsettlig har misligholdt sine plikter slik at kunden måtte forstå at misligholdet kunne innebære en nærliggende fare for at betalingsinstrumentet kunne bli misbrukt.

(5) Kunden svarer ikke for tap som skyldes betalingstjenesteyteren selv, noen som opptrer på betalingstjenesteyterens vegne, eller som betalingstjenesteyteren selv representerer. Med mindre kunden har opptrådt svikaktig, svarer kunden heller ikke for tap i følgende tilfeller:

når tap oppstår etter at kunden har varslet i samsvar med § 4-24 første ledd
når plikten til å tilrettelegge for varsling etter § 4-23 annet ledd er misligholdt
når betalerens betalingstjenesteyter ikke har krevd sterk kundeautentisering.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-30

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som bærer tapet når noen har brukt kontoen eller kortet uten kundens godkjenning. Utgangspunktet i første ledd er at banken svarer for tapet. En betaling er nemlig godkjent bare når betaleren har samtykket til at den gjennomføres. Så følger unntakene, som gir kunden et helt eller delvis ansvar.

Andre ledd gir en lav egenandel: Kunden svarer med inntil 450 kroner hvis tapet skyldes at instrumentet er tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet. Kunden slipper også egenandelen hvis han ikke kunne oppdaget hendelsen på forhånd og ikke har opptrådt svikaktig.

Tredje ledd gjelder grov uaktsomhet (en kraftig form for uaktsomhet). Har kunden på den måten brutt pliktene i § 4-23 første ledd, om å bruke instrumentet etter vilkårene og verne sikkerhetsinformasjonen, eller varslingsplikten i § 4-24 første ledd, svarer han for hele tapet. Var betalingsinstrumentet elektronisk, er ansvaret likevel begrenset til 12 000 kroner. Fjerde ledd gjelder forsett: Har kunden med vilje brutt pliktene og måtte forstå at instrumentet lett kunne bli misbrukt, svarer han for hele tapet.

Femte ledd verner kunden i visse situasjoner. Kunden svarer ikke for tap som skyldes banken selv eller noen som handler på bankens vegne. Med mindre kunden har svindlet, slipper han også ansvar for tap etter at han har varslet, når banken ikke har lagt til rette for varsling, og når banken ikke har krevd sterk kundeautentisering (en ekstra, sikker identifisering).

Eksempel: Et kort blir stjålet og brukt av tyven. Kunden varsler så snart han oppdager det. Ansvaret er i utgangspunktet bankens. Kunden kan bli pålagt en egenandel etter andre ledd, med mindre han ikke kunne oppdaget tyveriet på forhånd. Tap som oppstår etter at han har varslet, dekker banken uansett.

Paragrafen har flere nære slektninger. Lemping (nedsetting) av kundens ansvar er regulert i § 4-31, og § 4-32 gir kunden krav på at banken tilbakefører beløpet innen utgangen av neste virkedag hvis kunden bestrider ansvaret og har varslet i tide. Banker imellom kan tapet kreves dekket etter § 4-33. Tittelen på § 8-2 er «Overgangsregler», og § 1-11 gjelder gjennomføring av EØS-regelverk.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →

Spørsmål om denne