§ 4-32. Banken må tilbakeføre beløpet raskt når kunden bestrider ansvar

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Bestrider kunden ansvaret og har varslet i tide, må banken tilbakeføre beløpet senest neste virkedag.
Egenandelen etter § 4-30 annet ledd omfattes ikke.
Banken kan unngå tilbakeføring ved rimelig mistanke om svik, hvis den går til retten eller klageorgan innen fire uker.
Får retten eller klageorganet ikke medhold, må banken betale forsinkelsesrenter.

Lovteksten ordrett

§ 4-32. Tjenesteyterens plikt til å tilbakeføre beløpet når kunden bestrider å ha ansvar etter § 4-30

(1) I den utstrekning kunden som følge av reglene i § 4-30 bestrider å ha ansvar for en ikke godkjent betalingstransaksjon, skal betalingstjenesteyteren straks, og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen, tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet. Dette gjelder likevel bare dersom kunden har varslet i tide etter § 4-24 annet ledd. Plikten til tilbakeføring etter første punktum gjelder ikke for egenandel etter § 4-30 annet ledd.

(2) Første ledd gjelder ikke dersom betalingstjenesteyteren har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra skriftlig innsigelse ble mottatt fra kunden anlegger søksmål eller bringer saken inn for et etablert klageorgan godkjent i medhold av lov. Stevning eller klage må være skriftlig og begrunnet. Blir saken avvist av klageorganet eller en domstol, løper en ny frist på fire uker fra den dagen betalingstjenesteyteren ble kjent med avvisningen. Dersom domstolen eller etablert klageorgan kommer til at det ikke foreligger rimelig mistanke om at kunden hadde opptrådt svikaktig, svarer betalingstjenesteyteren forsinkelsesrenter på beløpet fra dagen dette skulle ha vært tilbakebetalt etter første ledd.

(3) Hvis en betalingsfullmektig er involvert i en ikke godkjent betalingstransaksjon, er kontotilbyderen ansvarlig for tilbakeføring etter første ledd. Hvis betalingsfullmektigen er ansvarlig for den ikke godkjente betalingstransaksjonen, skal denne på forespørsel fra kontoens betalingstjenesteyter straks holde denne skadesløs, jf. § 4-33.

(4) Betalingstjenesteyteren kan kreve at en tredjeperson tilbakebetaler betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt som følge av en ikke godkjent betalingstransaksjon. Tilbakebetalt beløp som overstiger betalingstjenesteyterens tap, skal benyttes til å dekke kundens andel av tapet.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-32

Hva betyr dette?

Paragrafen gir kunden en rask rett til å få pengene tilbake mens tvisten pågår. Bestrider kunden at han har ansvar for en ikke godkjent betaling etter § 4-30, må banken føre beløpet tilbake straks og senest ved utgangen av neste virkedag. Banken må også erstatte rentetapet fra belastningstidspunktet. Kravet gjelder bare hvis kunden har varslet i tide etter § 4-24 annet ledd. Egenandelen etter § 4-30 annet ledd omfattes ikke og kan holdes igjen.

Andre ledd gir banken en utvei ved mistanke om svik. Har banken rimelig grunn til å tro at kunden har opptrådt svikaktig, slipper den å tilbakeføre, men bare hvis den innen fire uker fra kundens skriftlige innsigelse tar saken til retten eller til et godkjent klageorgan. Stevningen eller klagen må være skriftlig og begrunnet. Blir saken avvist, starter en ny frist på fire uker den dagen banken fikk vite om avvisningen. Kommer retten eller klageorganet til at mistanken ikke var rimelig, må banken betale forsinkelsesrenter fra dagen beløpet skulle vært tilbakeført.

Tredje og fjerde ledd gjelder hvem som til slutt bærer regningen. Er en betalingsfullmektig involvert, er kontotilbyderen ansvarlig for tilbakeføringen. Er fullmektigen selv ansvarlig for transaksjonen, må fullmektigen på oppfordring straks holde banken skadesløs. Banken kan også kreve pengene tilbake fra en tredjeperson som uberettiget har mottatt dem. Får banken inn mer enn tapet den selv har hatt, skal overskuddet dekke kundens andel av tapet.

Eksempel: Kunden bestrider en belastning og har meldt fra i tide. Banken må da tilbakeføre beløpet innen utgangen av neste virkedag, bortsett fra en eventuell egenandel. Har banken en rimelig mistanke om at kunden selv står bak, kan den la være, men da må den ha reist sak eller klaget kunden inn for et godkjent klageorgan innen fire uker.

Paragrafen er avhengig av naboreglene. Ansvarsreglene i § 4-30 avgjør om kunden i det hele tatt kan holdes ansvarlig, og § 4-31 gir mulighet til å lempe ansvaret. Paragraf 4-33 regulerer bankenes mulighet til å kreve erstatning av den som forårsaket tapet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →

Spørsmål om denne