§ 4-31. Lemping av kundens ansvar ved misbruk av betalingsinstrument

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

Kundens ansvar etter § 4-30 kan settes ned når det er rimelig.
Bankens medvirkning, sikkerhetsinformasjonens art og omstendighetene ved tapet teller med i vurderingen.
Ansvaret kan også lempes hvis en leverandør forsto eller burde forstå at bruken var urettmessig.
Ved svik eller forsettlig brudd på pliktene i § 4-23 og § 4-24 er lemping utelukket.

Lovteksten ordrett

§ 4-31. Lemping av kundens ansvar etter § 4-30

(1) Kundens ansvar etter § 4-30 kan lempes når det er rimelig tatt i betraktning arten av den personlige sikkerhetsinformasjonen som var knyttet til betalingsinstrumentet, omstendighetene som forelå da instrumentet ble tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet, og eventuell manglende aktsomhet eller andre forhold på betalingstjenesteyterens side som har medvirket til at tapet oppsto.

(2) Kundens ansvar kan også lempes dersom en leverandør av varer eller tjenester som har mottatt betalingen, forsto eller burde forstå at bruken av betalingsinstrumentet var urettmessig.

(3) Lemping kan ikke skje hvis tapet skyldes at kunden har opptrådt svikaktig eller forsettlig har unnlatt å oppfylle sine plikter etter § 4-23 første ledd eller § 4-24 første ledd.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-31

Hva betyr dette?

Paragrafen er en sikkerhetsventil for kunden. Etter § 4-30 kan kunden bli pålagt en egenandel eller et større ansvar ved misbruk av et betalingsinstrument. Lemping betyr at ansvaret settes ned når resultatet ellers ville blitt urimelig. Første ledd nevner tre momenter i vurderingen: hva slags sikkerhetsinformasjon som hørte til instrumentet, under hvilke omstendigheter instrumentet kom på avveie, og om banken selv har vært uaktsom eller på annen måte har bidratt til at tapet oppsto.

Andre ledd åpner for lemping i en annen situasjon. Har en leverandør av varer eller tjenester tatt imot betalingen og forsto eller burde forstått at bruken av instrumentet var urettmessig, kan kundens ansvar også settes ned. Her ligger vekten på mottakeren av pengene, ikke på kunden eller banken.

Tredje ledd setter en absolutt grense. Har kunden svindlet, eller med vilje unnlatt å følge pliktene i § 4-23 første ledd eller § 4-24 første ledd, kan ansvaret ikke lempes. Det gjelder altså ikke for den som bare har vært uaktsom. Slik uaktsomhet, også grov, kan tas hensyn til i lempingen, mens forsett og svik stenger døren.

Eksempel: En kunde har vært uforsiktig med koden og svarer derfor for tapet etter § 4-30. Samtidig har banken selv hatt en svakhet som bidro til at misbruket lyktes. Da kan ansvaret lempes etter første ledd, fordi bankens medvirkning er et moment i vurderingen. Hadde kunden derimot forsettlig brutt pliktene sine, ville lemping vært utelukket etter tredje ledd.

Reglene i § 4-30 gir rammene for hva kunden kan bli holdt ansvarlig for. Egenandelen er begrenset til inntil 450 kroner, og ved grov uaktsomhet med elektronisk betalingsinstrument er ansvaret begrenset til 12 000 kroner. Lemping kommer i tillegg til disse grensene. Etter § 4-32 må banken tilbakeføre beløpet raskt hvis kunden bestrider ansvaret. Banker imellom kan tapet kreves dekket etter § 4-33. Paragrafene 4-28 og 4-29 gjelder ansvar for gjennomføring av betalinger, ikke misbruk.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →