Betaling i butikk: kontanter, kortgebyr og reserverte beløp
Ved betaling i butikk gjelder tre regler som mange kjenner dårlig. En butikk med fast salgslokale må som hovedregel ta imot kontanter når du også kan betale på andre måter der, men ikke for beløp over 20 000 kroner. Gebyr for betalingsmåten kan bare kreves hvis det er opplyst før betalingen, og det kan ikke være høyere enn butikkens faktiske kostnad. Er kortet omfattet av EU-reglene om formidlingsgebyrer, er gebyr forbudt. Et beløp på kontoen kan bare reserveres med ditt særskilte samtykke til et nøyaktig beløp, og det skal frigis straks banken får vite det nøyaktige beløpet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som skal tilby kontanter, og hvor
Finansavtaleloven har en egen regel om at du som forbruker skal kunne betale med kontanter, altså de tvungne betalingsmidlene (norske sedler og mynter). Regelen står i finansavtaleloven § 2-1 og gjelder i salgslokaler der en næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere på fast basis. Det omfatter butikker, kafeer, frisører og treningssentre som har et sted du går inn.
Plikten utløses når du kan betale for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Tar butikken kort, mobilbetaling eller faktura, må den altså også tilby kontanter. Skilt som sier «kun kort» eller «bare Vipps» gjelder ikke mot loven. Har butikken tilgjengelig vekslepenger, skal den også tilby å veksle, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen du betaler med og beløpet. En tusenlapp for en kaffe til 45 kroner kan altså avvises.
Unntakene fra kontantplikten
Kontantplikten gjelder ikke overalt. Loven nevner fire unntak:
- salg fra automater
- salg i ubetjente salgslokaler
- salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til
- beløp som er høyere enn 20 000 kroner.
Nettbutikker er ikke salgslokaler, så der er det ikke kontantplikt. Det samme gjelder det som ikke selges på fast basis, for eksempel en stand ved et enkeltstående arrangement. For et bestemt salgssted kan det være uklart om unntakene treffer, men utgangspunktet er plikt, og unntakene må tolkes snevert.
Plikten gjelder overfor forbrukere. Handler du på vegne av en bedrift, har du ikke samme rett. Gjelder det en vare til over 20 000 kroner, for eksempel en brukt bil hos en forhandler, kan selgeren nekte kontanter.
Gebyr for å betale: dette er lovlig
Kan butikken ta ekstra betalt fordi du betaler på en bestemt måte? Svaret står i finansavtaleloven § 2-4. Butikken kan kreve gebyr, eller gi rabatt, for bruk av et bestemt betalingsmiddel, men reglene setter tre grenser:
- Du skal få vite om gebyret før betalingen gjennomføres. Står det ikke ved kassen eller i nettbutikken før du betaler, er opplysningsplikten brutt.
- Gebyret overfor en forbruker kan ikke overstige butikkens faktiske kostnad ved å ta imot den betalingsmåten.
- Er opplysningsplikten ikke oppfylt, er du ikke forpliktet til å betale gebyret.
Butikken er ikke pliktig til å ha slike gebyrer, og mange har ingen. De som har, må kunne vise kostnaden hvis du reiser spørsmål. Banken kan ikke hindre butikken i å kreve gebyr eller gi rabatt, men rabatt for et bestemt betalingsmiddel er tillatt på samme måte som gebyr, så lenge du får vite om det før du betaler. Et fast «kortgebyr» på 25 kroner for en vare til 40 kroner er vanskelig å forsvare som kostnadsdekning.
Når gebyr for kortbetaling er forbudt
For en stor gruppe kort er det ikke bare begrenset, men forbudt å kreve gebyr. Etter finansavtaleloven § 2-6 kan en betalingsmottaker ikke kreve gebyr for betalingsinstrument som er omfattet av EU-forordningen om formidlingsgebyrer for kortbaserte transaksjoner. Forbudet gjelder bare hvis både betalerens og mottakerens betalingstjenesteyter (banken eller betalingsforetaket) er etablert innenfor EØS.
Hvilke kort som faller under forordningen, ser du ikke alltid av kortet. Er du i tvil, spør kortutstederen. I praksis betyr det at butikken normalt ikke kan ta et ekstra gebyr fordi du betaler med et vanlig bank- eller kredittkort innen EØS. Et «kortpåslag» på slike kort er dermed ulovlig. For betalingsmåter som ikke er omfattet, er det § 2-4 som gjelder.
Reserverte beløp på kortet
Når du betaler med kort på steder der sluttbeløpet ikke er klart på forhånd, for eksempel hotell, bilutleie eller drivstoff, kan det bli reservert et beløp på kontoen din. Reservasjon betyr at pengene er satt av, så du ikke kan bruke dem, men de er ennå ikke trukket.
Regelen står i finansavtaleloven § 4-10. Banken kan bare reservere midler når betalingen er iverksatt av eller gjennom mottakeren i en kortbasert transaksjon, du har samtykket til betalingen, det nøyaktige beløpet ikke var kjent da du samtykket, og du har gitt særskilt samtykke til at et nøyaktig beløp kan reserveres. Det siste er viktig. Du skal ha sagt ja til selve reservasjonen og beløpet, ikke bare til selve kjøpet.
De reserverte midlene skal frigis straks banken får opplysninger om det nøyaktige beløpet, og senest umiddelbart etter at betalingsoppdraget er mottatt. I nettbanken ser du som regel reserverte beløp adskilt fra trukne beløp. Sammenlign dem med kvitteringen din, og noter datoen reservasjonen oppstod. Henger beløpet igjen etter at du har betalt, kan du kontakte både butikken og banken. Se også artikkelen om reservert beløp som henger.
Lars på hotell og Selma i bakeriet
Lars Hansen sjekker inn på et hotell i Bergen og oppgir kortet. Hotellet reserverer 6 000 kroner for to netter pluss ekstrautgifter. Rommet koster 2 800 kroner, og Lars sjekker ut uten ekstrautgifter. Hotellet sender 2 800 kroner til banken. Likevel ser Lars at 6 000 kroner fortsatt er reservert fire dager senere, og at 2 800 kroner allerede er trukket. Han kontakter banken og viser til at det nøyaktige beløpet er kjent og at reservasjonen skal frigis straks. Banken frigir pengene samme dag.
Selma Ali vil kjøpe en kaffe og et rundstykke for 76 kroner i en kafé som har skiltet «Vi tar kun kort». Hun har ikke bankkortet med seg, bare kontanter. Kaféen er et betjent salgslokale, og siden kunder kan betale med kort der, må den også tilby kontanter. Hun forklarer vennlig at loven krever det, og får betalt. Hadde kaféen krevd 5 kroner ekstra for å ta imot kortet, ville det vært et gebyr som måtte være opplyst på forhånd og ikke høyere enn kostnaden. Siden vanlige bankkort normalt ikke kan belastes med gebyr, ville forbudet i § 2-6 trolig gjelde.
Når butikken bryter reglene
Sørg først for å få dokumentasjon. Ta bilde av skiltet «kun kort» eller prislisten med kortgebyr. Ta vare på kvitteringen og noter dato, sted og hvem du snakket med. Ta kontakt med butikken skriftlig og vis til regelen. For kontantplikten har Forbrukertilsynet gitt veiledning.
Er det trukket et gebyr du ikke ble opplyst om, kan du kreve det tilbake, siden du ikke er forpliktet til å betale det (§ 2-4 tredje ledd). Er et beløp trukket uten at du har godkjent det, gjelder reglene om ikke godkjente betalinger (finansavtaleloven § 4-30), og du må varsle banken uten ugrunnet opphold. Får du ikke gehør hos banken, kan Finansklagenemnda behandle saken.
Kort oppsummert
- Ved betaling i butikk må en butikk med fast salgslokale tilby kontanter når du også kan betale på andre måter, unntatt ved automater, ubetjente lokaler, lukkede lokaler og beløp over 20 000 kroner.
- Gebyr for betalingsmåte må være opplyst på forhånd og kan ikke overstige butikkens faktiske kostnad, ellers trenger du ikke betale det.
- Er kortet omfattet av EU-reglene om formidlingsgebyrer, kan butikken ikke kreve kortgebyr.
- Reservasjon av beløp krever særskilt samtykke og skal frigis straks det nøyaktige beløpet er kjent.
- Dokumenter bruddet, ta det opp skriftlig med butikken, og meld fra til banken ved trekk du ikke har godkjent.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.