§ 4-33. Bankenes regressrett når en annen har forårsaket tapet

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146

Kort oppsummert

En bank som har dekket tap etter § 4-28 eller § 4-32, kan kreve det dekket av den som forårsaket tapet.
Betalingsfullmektiger må på forespørsel erstatte tap de er ansvarlige for.
Banken svarer ikke for tap fra usedvanlige omstendigheter utenfor dens kontroll eller når den er bundet av annen lov.
Retten til regress etter § 2-16 og erstatning etter andre regler består.

Lovteksten ordrett

§ 4-33. Tjenesteyterens rett til erstatning for utlegg mv

(1) Har en betalingstjenesteyter dekket tap etter reglene i § 4-28 eller § 4-32, og tapet skyldes forhold hos en annen betalingstjenesteyter eller et mellomledd, skal den som har forårsaket tapet, erstatte utlegget og tapet som betalingstjenesteyteren er påført.

(2) Er betalingsfullmektigen ansvarlig for en betalingstransaksjon som ikke gjennomføres korrekt, skal betalingsfullmektigen umiddelbart på forespørsel fra kontotilbyderen erstatte tapet som er oppstått, herunder tap som er oppstått ved at en betalingstjenesteyter har unnlatt å bruke sterk kundeautentisering, og refusjonsbeløpet etter § 4-28 femte ledd.

(3) Tap som skyldes at en annen betalingstjenesteyter eller et mellomledd ikke bruker sterk kundeautentisering, kan kreves erstattet av den betalingstjenesteyteren som har dekket tapet.

(4) En betalingstjenesteyter kan ikke holdes ansvarlig for økonomisk tap etter første til tredje ledd som er forårsaket av usedvanlige omstendigheter utenfor sin kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne forutse eller unngå følgene av. Det samme gjelder tap som er forårsaket av at betalingstjenesteyteren er bundet av andre forpliktelser i eller i medhold av lov.

(5) Reglene i denne paragrafen begrenser ikke en betalingstjenesteyters rett til regress etter § 2-16 eller til erstatning etter ellers gjeldende regler.

Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-33

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer oppgjøret mellom aktørene i betalingskjeden etter at kunden har fått pengene sine. Har en bank dekket et tap etter § 4-28 eller § 4-32, og årsaken ligger hos en annen bank eller et mellomledd, kan banken kreve utlegget og tapet dekket av den som har forårsaket det.

Andre ledd retter seg mot betalingsfullmektiger. Er fullmektigen ansvarlig for en betaling som ikke ble gjennomført riktig, må fullmektigen umiddelbart erstatte tapet når kontotilbyderen ber om det. Det gjelder også tap som kommer av at en bank ikke brukte sterk kundeautentisering, og beløpet kontotilbyderen har måttet refundere etter § 4-28 femte ledd. Tredje ledd sier noe tilsvarende om sterk kundeautentisering: Tap som skyldes at en annen bank eller et mellomledd ikke brukte den, kan kreves av banken som dekket tapet.

Fjerde ledd gir to unntak fra ansvaret. Banken svarer ikke for økonomisk tap som skyldes usedvanlige omstendigheter utenfor dens kontroll, som den ikke med rimelighet kunne forutse eller unngå følgene av. Den svarer heller ikke når tapet kommer av at banken er bundet av andre forpliktelser i eller i medhold av lov.

Femte ledd sier at paragrafens regler ikke tar fra banken retten til regress etter § 2-16 eller retten til erstatning etter andre regler. Regress betyr å søke tilbake et utlegg. Etter § 2-16 kan den som har oppfylt en annens pengeforpliktelse, straks kreve utlegget dekket av skyldneren. Er flere solidarisk ansvarlige (hver kan kreves for hele beløpet), kan den som har betalt, kreve tilbake fra de andre. Bestemmelsen kan fravikes ved avtale, med mindre annet er bestemt.

Paragrafen sitter nederst i rekken av ansvarsregler. Bankens ansvar for transaksjoner som betaleren har satt i gang, følger av § 4-28, og for de som mottakeren har satt i gang, av § 4-29. Ansvar ved ikke godkjente transaksjoner står i § 4-30, og lemping av kundens ansvar i § 4-31. Tilbakeføring når kunden bestrider ansvaret, står i § 4-32. Titlene til § 4-47 og § 8-2 viser at reglene om geografisk virkeområde og overgangsregler også berører paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansavtaleloven →