§ 8-2. Overgangsregler: gjelder loven for gamle avtaler?

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-2. Overgangsregler

(1) Loven gjelder for avtaler som er inngått før loven er trådt i kraft, med de særregler som er fastsatt i annet ledd eller forskrift gitt i medhold av tredje ledd. Lovens regler om avtaleinngåelse og plikter i forbindelse med avtaleinngåelsen, herunder regler om opplysningsplikt forut for avtaleinngåelsen og regler om angrerett og betenkningstid, gjelder når avtalen inngås etter at loven er trådt i kraft.
(2) For eldre avtaler gjelder følgende særregler:
  1. §§ 3-46 til 3-52 gjelder bare når misligholdet inntrer etter lovens ikrafttredelse.
  2. §§ 4-30 til 4-33 om ansvar ved ikke godkjente betalingstransaksjoner gjelder bare for betalingstransaksjoner som iverksettes etter lovens ikrafttredelse.
  3. § 4-44 om oppsigelse av konto med bindingstid gjelder bare for kontoavtaler som inngås etter lovens ikrafttredelse.
  4. Reglene i § 5-12 om valutalån gjelder bare for avtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelse. Ved økning av tilgjengelig kredittbeløp etter lovens ikrafttredelse gjelder § 5-12 likevel også for avtaler som er inngått før ikrafttredelsen.
  5. § 7-1 om straff og § 7-2 om overtredelsesgebyr gjelder bare for overtredelser som finner sted etter lovens ikrafttredelse. For overtredelser som finner sted før lovens ikrafttredelse, gjelder reglene i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag og lov 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler slik loven lød før ikrafttredelsen av loven her.
(3) Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra reglene i denne paragrafen.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 8-2
Hva betyr dette?

Hovedregelen er at loven også gjelder for avtaler som ble inngått før den trådte i kraft. Det er likevel viktige unntak. Reglene om hvordan en avtale inngås og om plikter i forbindelse med det, blant annet opplysningsplikt, angrerett og betenkningstid, gjelder bare for avtaler inngått etter ikrafttredelsen. Ellers gjelder særreglene i andre ledd, og departementet kan gi flere overgangsregler, også med unntak fra denne paragrafen.

Særreglene for eldre avtaler er fem. Reglene om sanksjoner ved mislighold (§§ 3-46 til 3-52) gjelder bare for mislighold som inntrer etter ikrafttredelsen. Ansvaret for ikke godkjente betalingstransaksjoner (§§ 4-30 til 4-33) gjelder bare transaksjoner som iverksettes etter ikrafttredelsen. Reglene om oppsigelse av konto med bindingstid (§ 4-44) gjelder bare kontoavtaler inngått etter ikrafttredelsen. Reglene om valutalån (§ 5-12) gjelder bare avtaler inngått etter ikrafttredelsen, men øker kredittbeløpet senere, gjelder de også for eldre avtaler. Straff og overtredelsesgebyr (§ 7-1 og § 7-2) gjelder bare overtredelser etter ikrafttredelsen. For tidligere overtredelser gjelder de to eldre lovene slik de lød da.

Paragrafene det vises til, gir en pekepinn om hvorfor skillet er trukket der det er. Sanksjonene i § 3-46 gjelder tjenesteyterens mislighold, som kan gi heving og erstatning. § 4-30 fastsetter egenandeler og ansvar for tap ved ikke godkjente betalingstransaksjoner. § 4-44 setter blant annet en grense for oppsigelsesfrist på tre måneder for forbrukere ved konto med bindingstid. § 5-12 gir forbrukere rett til å konvertere valutalån til en annen valuta.

Paragrafen står sammen med § 8-1 om når loven trer i kraft, og § 8-3 om endringer i andre lover.

Eksempel: Et valutalån ble avtalt før loven trådte i kraft. Reglene om valutalån gjelder ikke for det lånet. Blir kredittbeløpet økt etter ikrafttredelsen, gjelder reglene likevel.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak