Svindel på Finn og Facebook: slik beskytter du deg og får penger igjen
Har du blitt utsatt for svindel på Finn eller Facebook, kontakt banken med en gang, sperr kort og BankID hvis de er misbrukt, og anmeld forholdet. Banken må dekke tapet bare i bestemte tilfeller. Har du selv godkjent betalingen, for eksempel med en Vipps til en falsk selger, regnes den ikke som en ikke godkjent betalingstransaksjon, og da må du kreve pengene tilbake av svindleren. Er kortet eller BankID brukt uten din godkjenning, har banken i utgangspunktet ansvaret etter finansavtaleloven, med egenandel og et unntak for grov uaktsomhet. Å få pengene igjen er mulig, men ofte vanskelig, så fart og dokumentasjon har mye å si.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik ser svindel på Finn og Facebook ut
Svindel i privatmarkedet følger noen få mønstre. Kjenner du dem igjen, kan du ofte stoppe før pengene er borte.
- Falsk selger: annonsen er lagt ut for å få forskudd. Varen finnes ikke, prisen er lav, og selgeren ber om Vipps eller bankoverføring «for å reservere» varen.
- Falsk kjøper med betalingslenke: kjøperen sier at han har betalt «via Finn» og sender en lenke der du må logge inn med BankID eller oppgi kortnummer for å «motta» pengene. Lenken fører til en falsk side.
- Overbetaling: kjøperen betaler for mye, eller later som han gjør det, og ber deg sende mellomlegget tilbake. Den opprinnelige betalingen er falsk eller blir trukket tilbake.
- Falsk fraktløsning: du får en melding om at du må betale for frakt eller «forsikring» på en side som ligner Finn eller et fraktselskap.
- Falske kontoer: en Facebook-profil som har overtatt en venns konto, selger noe «raskt» og ber om betaling til en annen konto.
Felles for dem er tidspress og et ønske om å flytte samtalen bort fra Finn eller Facebook, til SMS eller andre kanaler.
Slik beskytter du deg før du betaler eller sender
Det enkleste er å ikke betale på forhånd til en du ikke kjenner. Møt kjøperen eller selgeren og betal ved overlevering. Må varen fraktes, bruk betalingsløsningen i selve Finn-annonsen, slik at Finn holder på pengene til varen er mottatt.
Aldri logg inn med BankID eller tast inn kortopplysninger via en lenke du har fått i en melding. Du trenger ikke gjøre noen av delene for å motta penger. Sjekk adressen i nettleseren, og gå heller inn på Finn selv i stedet for å trykke på lenken. Er prisen mye lavere enn for tilsvarende varer, er det et varsel i seg selv. Se også etter om profilen er ny, har få eller ingen omtaler, eller bruker bilder du finner igjen andre steder.
Send aldri penger tilbake til en som har betalt for mye før du har sett at beløpet faktisk er kommet inn på kontoen din og ikke bare vises som reservert.
De første timene etter at du er lurt
Hver time teller, særlig hvis kort eller BankID er misbrukt.
- Sperr kortet eller BankID hos banken. Loven krever at du varsler uten ugrunnet opphold når du blir oppmerksom på uberettiget bruk.
- Ring banken og forklar hva som har skjedd. Be om å få dokumentert at du har varslet. Spør om banken kan spore overføringen og varsle mottakerbanken.
- Ta skjermbilder av annonsen, profilen, meldingene, lenken og betalingsbekreftelsen før noe slettes.
- Anmeld forholdet til politiet. Ta med kontonummer, telefonnummer, annonse-ID og kvitteringer.
- Bytt passord på Finn, e-post og andre kontoer hvis du har skrevet inn opplysninger på en falsk side.
Ikke svar på flere henvendelser fra svindleren. Svindlere melder seg ofte igjen som «politiet», «banken» eller en «inkassoavdeling» og lover å få pengene tilbake mot et gebyr.
Når banken må dekke tapet
Banken er i utgangspunktet ansvarlig for tap som skyldes en betalingstransaksjon du ikke har godkjent (finansavtaleloven § 4-30). Det gjelder for eksempel når noen har brukt kortopplysningene dine uten at du har bekreftet trekket.
Utgangspunktet er likevel ikke at du slipper helt. Hovedregelen er at du svarer med en egenandel på inntil 450 kroner når tapet skyldes at et betalingsinstrument er tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet. Unntaket er at du ikke kunne ha oppdaget det på forhånd og ikke har opptrådt svikaktig. Har du ved grov uaktsomhet brutt pliktene til å beskytte sikkerhetsinformasjonen eller til å varsle, kan du bli holdt ansvarlig for hele tapet, men for elektroniske betalingsinstrumenter er ansvaret begrenset til 12 000 kroner. Har du forsettlig misligholdt pliktene dine, svarer du for hele tapet. Etter at du har varslet banken, er du som hovedregel ikke ansvarlig for tap som oppstår senere, med mindre du har opptrådt svikaktig.
Å gi kortnummer, kode eller BankID til en svindler kan banken kalle grov uaktsomhet. Vurderingen er konkret. Hva slags melding du fikk, om den så ekte ut og hva slags sikkerhetsinformasjon som ble gitt, har betydning, og ansvaret kan lempes.
Når du selv har godkjent betalingen
Ofte er det ikke noe misbruk av kort eller BankID. Du har selv sendt en Vipps eller en overføring til en selger som lurte deg. Da har du godkjent transaksjonen, og reglene om ikke godkjente transaksjoner kommer ikke til anvendelse. At du ble lurt til å godkjenne, endrer ikke det.
Banken kan på forespørsel forsøke å spore overføringen, og noen ganger kan pengene sperres hos mottakerbanken hvis de ikke er tatt ut. Men du har ikke krav på at banken henter pengene tilbake. Kravet ditt går mot den som tok imot dem.
Slik krever du pengene av selgeren
Har du betalt for en vare som aldri kom, kan du kreve at selgeren leverer eller heve kjøpet og få pengene tilbake med rente. Sett en rimelig frist skriftlig. Leverer ikke selgeren innen fristen, kan kjøpet heves (kjøpsloven § 25).
Før en sak kan gå videre, skal du skriftlig varsle motparten om kravet og grunnlaget. Deretter kan du sende en forliksklage. De fleste pengekrav må innom forliksrådet før de kan tas til tingretten (tvisteloven § 6-2). En forliksklage må oppgi navn og adresse på motparten, og her stopper det ofte. Kjenner du bare et kallenavn og et kontonummer, må du vente på at politiet finner ut hvem som står bak.
Har du fått dom, kan du be namsmannen om utlegg. Det hjelper bare hvis den som skylder pengene har noe å ta av.
Anmeldelse og straff
Å få en annen til å betale for en vare man aldri har tenkt å levere, er bedrageri. Straffen er bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Er bedrageriet grovt, for eksempel fordi det er gjentatt, organisert eller har rammet mange, er strafferammen fengsel inntil seks år (§ 372).
Politiet kan innhente opplysninger fra banker og andre, og slik finne ut hvem som eier mottakerkontoen. Mange kontoer tilhører likevel mellommenn som er lurt til å låne dem ut, så sporet kan ta slutt der. Politiet kan også ta kravet ditt med i en straffesak, slik at du får erstatning i samme dom som straffen. Har siktede ingen penger, hjelper dommen lite.
Anmeld uansett. Det gir politiet mønstre å jobbe med, og du får dokumentasjon som banken ofte vil ha.
Sara og sykkelen
Sara Haugen finner en elsykkel til 8 900 kroner på Finn. Selgeren skriver at flere er interessert og ber henne vippse 2 000 kroner i forskudd for å reservere den. Sara sender pengene og får beskjed om å betale resten ved henting, men selgeren svarer ikke på adressespørsmål og slutter å svare.
Sara ringer banken samme kveld. Banken sier at Vipps-betalingen er godkjent av henne og dermed ikke dekkes etter reglene om ikke godkjente betalinger, men spor betalingen og sender en henvendelse til mottakerbanken. Hun anmelder forholdet dagen etter med skjermbilder av annonsen, meldingene og Vipps-kvitteringen. Pengene var allerede tatt ut, og politiet finner at kontoen tilhører en mann som oppgir at han ble bedt om å låne den bort.
Sara får ikke pengene tilbake foreløpig. Hun har likevel en anmeldelse, et navn å kreve pengene av og dokumentasjon til en forliksklage. Hadde hun i tillegg tastet inn BankID på en falsk side, ville banken måttet vurdere det som et ikke godkjent forhold, med egenandel og vurdering av uaktsomhet.
Kort oppsummert
- Svindel på Finn og Facebook gjelder falske selgere, falske kjøpere med betalingslenker, overbetaling og falske fraktløsninger.
- Betal ved overlevering, bruk betalingsløsningen i Finn, og logg aldri inn via lenker du har fått i meldinger.
- Kontakt banken, sperr kort og BankID, ta skjermbilder og anmeld forholdet med en gang.
- Banken må dekke ikke godkjente transaksjoner etter finansavtaleloven § 4-30, med egenandel og et ansvar for deg ved grov uaktsomhet. En Vipps du selv har godkjent, dekkes ikke.
- For å få svindel på Finn og Facebook pengene tilbake må du kreve dem av svindleren, enten gjennom forliksrådet eller som erstatning i en straffesak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.