§ 4-2. Samtykke til betaling: når regnes en betaling som godkjent?

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-2. Samtykke til betalingstransaksjon

(1) En betalingstransaksjon anses som godkjent bare dersom betaleren har gitt sitt samtykke til at betalingstransaksjonen gjennomføres.
(2) Samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon eller en serie betalingstransaksjoner skal gis i den formen og på den måten som er avtalt mellom betaleren og betalingstjenesteyteren. Samtykke til å gjennomføre en betalingstransaksjon kan også gis via betalingsmottakeren eller en betalingsfullmektig.
(3) Samtykket skal gis før betalingstransaksjonen gjennomføres, med mindre det er avtalt mellom betaleren og betalerens betalingstjenesteyter at samtykke kan gis etter at betalingstransaksjonen er gjennomført.
(4) Betaleren kan trekke tilbake samtykket til å gjennomføre betalingstransaksjonen når som helst før utløpet av fristene for å kansellere betalingsoppdraget etter § 4-7.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-2
Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når en betaling regnes som godkjent: bare når betaleren har samtykket. Samtykke kan gis i den formen som er avtalt mellom betaleren og betalingstjenesteyteren, og det gjelder både en enkeltbetaling og en serie. Det kan også gis via betalingsmottakeren eller en betalingsfullmektig.

Hovedregelen om tidspunkt er at samtykket skal foreligge før betalingen gjennomføres. Betaler og bank kan avtale at samtykke gis i etterkant. Betaleren kan trekke samtykket tilbake når som helst frem til fristene for å kansellere betalingsoppdraget etter § 4-7 er ute.

Kanselleringsreglene setter altså grensen for tilbakekall. Etter § 4-7 kan et betalingsoppdrag som utgangspunkt ikke kanselleres av betaleren når banken har mottatt det. Er betalingen satt i gang av eller gjennom mottakeren, kan betaleren ikke kansellere etter at mottakeren har fått samtykke til at betalingen kan gjennomføres. Direktebelastninger kan likevel kanselleres senest innen utgangen av virkedagen før den avtalte belastningsdagen. Det samme gjelder betalinger som ikke skal gjennomføres umiddelbart. Betaleren kan ikke kansellere etter at en betalingsfullmektig har fått samtykke til at betalingen kan iverksettes. Etter fristene kreves det avtale mellom kunden og banken, og noen ganger også mottakerens samtykke. Banken kan kreve gebyr for kansellering bare hvis det er avtalt i kontoavtalen.

§ 4-3 lar betaleren gi en mottaker fullmakt til å iverksette en serie direktebelastninger på kontoen. § 4-4 krever at et fast betalingsoppdrag klart angir blant annet mottaker, konto, beløpsgrense og tidspunkter, og betalerens samtykke. § 4-9 lar betaler og bank avtale beløpsgrenser for betalingsinstrument som brukes til å gi samtykke. § 4-5 sier at kontoen ikke skal belastes før betalingsoppdraget er mottatt, og § 4-6 hindrer at tjenesteyteren nekter et godkjent oppdrag når kontovilkårene er oppfylt.

Eksempel: En betaler har gitt samtykke, men ombestemmer seg før betalingsoppdraget er mottatt av banken. Samtykket kan da trekkes tilbake. Etter at oppdraget er mottatt, avhenger det av kanselleringsreglene i § 4-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak